Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
549 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
pecorino
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
pekoriˊno
Opphav
fra italiensk
Betydning og bruk
tørr og hard italiensk ost av sauemelk
Artikkelside
nettadresse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
adresse til en side på internett
;
internettadresse
Eksempel
nettadressen er ordbokene.no
Artikkelside
nobelium
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den svenske vitenskapsmannen og oppfinneren
Alfred Nobel
, 1833–1896
Betydning og bruk
radioaktivt
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
102
;
kjemisk symbol
No
Artikkelside
internettadresse
,
Internett-adresse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
adresse til en internettside
;
jamfør
domenenavn
Eksempel
www.uib.no er internettadressen til Universitetet i Bergen
Artikkelside
ingenmannsland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
i betydningen ‘øde landområde’ etter
latin
terra nullius
;
i betydningen ‘område mellom to fiender’ etter
engelsk
no man’s land
Betydning og bruk
øde landområde
Eksempel
stasjonsområdet ble liggende i ingenmannsland mellom øst og vest
område mellom to
frontlinjer
der ingen av partene har kontroll
i overført betydning: ubestemmelig tilstand eller plassering
Eksempel
hjemmelaget var i ingenmannsland
Artikkelside
americano
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
amerikaˊno
Opphav
fra
spansk
, forkortet av
café americano
Betydning og bruk
espresso
blandet med varmt vann
Artikkelside
ad notam
adverb
Uttale
ad noˊtam
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
til etterretning
Eksempel
ta reaksjonene ad notam
Faste uttrykk
ta seg ad notam
legge merke til
;
legge seg på sinne
Artikkelside
brast
substantiv
ubøyelig
Opphav
fra
gammeldansk
‘skade, mangel’
;
beslektet med
brist
Faste uttrykk
stå last og brast
holde sammen med (no)en i godt og ondt
Artikkelside
paranoid
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
utt -no-iˊd
Betydning og bruk
som er preget av sykelige vrangforestillinger
Artikkelside
domenenavn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
domain name
Betydning og bruk
del av en internettadresse som angir hvem som rår over en bestemt internettserver
Eksempel
uib.no er domenenavnet til Universitetet i Bergen
Artikkelside
Nynorskordboka
535
oppslagsord
no
1
I
,
nå
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
no
(
2
II)
Tyding og bruk
augeblink, tidspunkt eller stund nett no
Døme
leve i noet
;
han var der i same no
kort augeblink
Døme
det var over i eitt no
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
no
3
III
,
nå
4
IV
interjeksjon
Tyding og bruk
utrop nytta ved oppdaging, irritasjon, overtaling, avgjerd
eller liknande
Døme
no, er det slik det har seg!
no, kva blir det til?
no, så får vi snu
nytta for å roe eller dempe ned
Døme
no, no, no, ta det med ro!
Artikkelside
klart som dagen
Tyding og bruk
innlysande
;
Sjå:
dag
Døme
no minnest eg alt klart som dagen
Artikkelside
dagsaktuell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
aktuell nett no
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
da
3
III
,
då
3
III
adverb
Opphav
norrønt
þá
Tyding og bruk
på den tida (særleg om fortid)
Døme
da var Noreg enno ufritt
;
frå da av vart alt betre
deretter, så
Døme
da kom dei til eit hus
om tidspunkt i framtida
Døme
da skal det bli moro
i så fall, i den samanhengen
Døme
da blir det verre
;
korleis da?
Noreg, og da særleg Sørlandet
likevel
,
enda
(
4
IV
, 4)
,
vel
(
2
II
, 8)
,
no
(
2
II
, 3)
Døme
det gjekk da bra
;
eg trur da det
;
det er da lett
i utrop og som svar på tiltale
Døme
enn du da?
kom da!
jau da
;
fy da!
brukt forsterkande
Døme
no har eg da endeleg fått vite det
;
høyr, da!
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
no og da
stundom
, av og til
så da, så
brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer
Artikkelside
i desse dagar
Tyding og bruk
no, kva dag som helst
;
Sjå:
dag
,
desse
Artikkelside
i alle dagar
Tyding og bruk
brukt i uttrykk for undring
;
Sjå:
dag
Døme
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
Artikkelside
no om dagen
Tyding og bruk
no for tida
;
Sjå:
dag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100