Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

nervøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Betydning og bruk

  1. som har med nervene å gjøre
    Eksempel
    • en nervøs lidelse;
    • få nervøst sammenbrudd
  2. som har dårlige nerver;
    Eksempel
    • hun er blitt nervøs av arbeidspresset;
    • ha nervøse rykninger i ansiktet
  3. Eksempel
    • ventingen gjør meg nervøs;
    • studentene var nervøse før eksamen;
    • moren begynte å bli nervøs for gutten
  4. i overført betydning: ustabil
    Eksempel
    • et nervøst aksjemarked
Artikkelside

sammenbrudd, sammenbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bryte sammen psykisk;
    Eksempel
    • få nervøst sammenbrudd
  2. det at noe går i oppløsning;
    Eksempel
    • et økonomisk sammenbrudd
Artikkelside

jitterbug

substantiv hankjønn

Uttale

dsjitˊte(r)bøg

Opphav

fra engelsk , av jitter ‘riste nervøst’ og bug ‘mani, galskap’

Betydning og bruk

amerikansk akrobatisk pardans (som kom til Europa i 1944)
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

nervøs

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin nervosus ‘senesterk’

Tyding og bruk

  1. som gjeld nervane
    Døme
    • nervøse lidingar;
    • få nervøst samanbrot
  2. som har dårlege nervar;
    Døme
    • han vart nervøs av det store arbeidspresset;
    • ho gjekk med korte, nervøse steg
  3. Døme
    • du gjer meg nervøs;
    • ho var veldig nervøs for oppkøyringa;
    • faren tok til å bli nervøs for guten
  4. i overført tyding: ustabil
    Døme
    • ein nervøs aksjemarknad
Artikkelside

fikle

fikla

verb

Opphav

av fike (2

Tyding og bruk

Døme
  • fikle med nøklane;
  • fikle nervøst med hendene
Artikkelside

jitterbug

substantiv hankjønn

Uttale

dsjitˊte(r)bøg

Opphav

frå engelsk , av jitter ‘riste nervøst’ og bug ‘mani, galskap’

Tyding og bruk

amerikansk akrobatisk pardans (som kom til Europa 1944)
Artikkelside

samanbrot, samanbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å bryte saman psykisk;
    Døme
    • få nervøst samanbrot
  2. det at noko går i oppløysing;
    Døme
    • økonomisk samanbrot
Artikkelside