Nynorskordboka
samanbrot, samanbrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit samanbrot | samanbrotet | samanbrot | samanbrota |
| eit samanbrott | samanbrottet | samanbrott | samanbrotta |
Tyding og bruk
det å bryte saman;
Døme
- økonomisk samanbrot;
- få nervøst samanbrot