Avansert søk

534 treff

Bokmålsordboka 265 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

vestgermansk (2 språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Nederland og nederlendere

tverrdriver

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk og nederlandsk

Betydning og bruk

tverr, vrang og uvillig person

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med vake (3

Betydning og bruk

  1. pølseformet vimpel som viser vindretningen
    Eksempel
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flyter (1)
    Eksempel
    • vakeren på garnet
  3. liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
    Eksempel
    • vakeren sitter på toppen av masten

vaie

verb

Opphav

fra nederlandsk ‘flagre, blåse’; beslektet med vind (1

Betydning og bruk

svinge fram og tilbake
Eksempel
  • flaggene vaier over hele byen;
  • bladene vaiet lett i den milde brisen
  • brukt som adjektiv:
    • vaiende faner;
    • vaiende tretopper

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. vegg rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet

sturten

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støt’

Faste uttrykk

gøy 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

gøi

Opphav

av engelsk guy ‘gjøre narr av’; av nederlandsk guich ‘grimase’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på gøy;
  • gjøre noe for gøy;
  • gøy på landet

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

fra nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden

sylte 2

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; beslektet med salt (1

Betydning og bruk

  1. legge ned en matvare i for eksempel saltlake, sukkerlake eller eddik for å konservere (2) den
    Eksempel
    • sylte agurker;
    • sylte pærer
    • brukt som adjektiv:
      • syltede plommer
  2. koke frukt eller bær sammen med søtning til syltetøy
    Eksempel
    • til sommeren skal vi sylte masse jordbær
  3. i overført betydning: dynge ned
    Eksempel
    • firmaet var helt syltet ned i gjeld

Nynorskordboka 269 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Nederland og nederlendarar

vant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk, opphavleg ‘noko vove eller fletta’; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
    Døme
    • vant og stag held masta på plass
  2. vegg rundt ishockeybane
    Døme
    • slå pucken over vantet

tverrdrivar

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk og nederlandsk

Tyding og bruk

tverr, vrang og uvillig person

vaker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; samanheng med vake (3

Tyding og bruk

  1. pølseforma vimpel som viser vindretninga
    Døme
    • vakeren på flyplassen
  2. flytebøye, flytar
    Døme
    • vakeren på notet
  3. liten vimpel i mastetoppen på ein seglbåt
    Døme
    • båten har raud vaker

vaie

vaia

verb

Opphav

frå nederlandsk ‘flagre, blåse’; samanheng med vind (1

Tyding og bruk

svinge att og fram
Døme
  • flagga vaiar over heile byen;
  • blada vaia lett i veik vind
  • brukt som adjektiv:
    • vaiande faner;
    • vaiande tre

forlise

forlisa

verb

Opphav

frå lågtysk, av nederlandsk opphavleg ‘tape’; etterleddet samanheng med laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forlise alt ein eig
  2. lide skipbrot;
    Døme
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • forliste sjømenn
  3. gå til grunne;
    gå i oppløysing
    Døme
    • familien forliste
    • brukt som adjektiv
      • eit forlist ekteskap

dokk 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør nederlandsk dok, lågtysk docke og engelsk dock; jamfør akvedukt

Tyding og bruk

  1. bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
    Døme
    • liggje i dokk
  2. hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
    Døme
    • dokkene i London

bye, bøye 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Tyding og bruk

kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør;
Døme
  • ei bye med striregn

snop

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; jamfør snope

Tyding og bruk

søte saker;
Døme
  • øydeleggje tennene med snop