Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
534 treff
Bokmålsordboka
265
oppslagsord
nederlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovedsakelig brukt i Nederland, den nordlige og vestlige delen av Belgia og den nordligste delen av Frankrike
;
jamfør
flamsk
(
1
I)
Artikkelside
nederlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder Nederland og nederlendere
Artikkelside
tverrdriver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
og
nederlandsk
Betydning og bruk
tverr, vrang og uvillig person
Artikkelside
vaker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
eller
lavtysk
;
beslektet
med
vake
(
3
III)
Betydning og bruk
pølseformet vimpel som viser vindretningen
Eksempel
vakeren
på flyplassen
flytebøye,
flyter
(1)
Eksempel
vakeren på garnet
liten vimpel i mastetoppen på en seilbåt
Eksempel
vakeren sitter på toppen av masten
Artikkelside
vaie
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
‘flagre, blåse’
;
beslektet
med
vind
(
1
I)
Betydning og bruk
svinge fram og tilbake
Eksempel
flaggene
vaier
over hele byen
;
bladene vaiet lett i den milde brisen
brukt som adjektiv:
vaiende faner
;
vaiende tretopper
Artikkelside
vant
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
opprinnelig ‘noe vevd, flettet’,
beslektet
med
vinde
(
2
II)
Betydning og bruk
sett av vaiere eller tau som støtter mast
eller
stang
Eksempel
stramming av vant og stag
vegg rundt ishockeybane
Eksempel
slå pucken over
vantet
Artikkelside
sturten
substantiv
ubøyelig
Opphav
trolig
av
nederlandsk
met horten en stooten
‘med rykk og støt’
Faste uttrykk
i hurten og sturten
brått og uten forberedelse
;
i hui og hast
,
over hals og hode
hun skrev brevet i hurten og sturten
Artikkelside
gøy
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Uttale
gøi
Opphav
av
engelsk
guy
‘gjøre narr av’
;
av
nederlandsk
guich
‘grimase’
Betydning og bruk
moro
(
1
I)
,
leven
,
skjemt
(
1
I)
Eksempel
gjøre noe på
gøy
;
gjøre noe for
gøy
;
gøy
på landet
Artikkelside
van
3
III
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
fra
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
von
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
Hans
van
Helden
Artikkelside
sylte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
;
beslektet
med
salt
(
1
I)
Betydning og bruk
legge ned en matvare i
for eksempel
saltlake, sukkerlake eller eddik for å
konservere
(2)
den
Eksempel
sylte
agurker
;
sylte
pærer
brukt som
adjektiv
:
syltede
plommer
koke frukt eller bær sammen med søtning til
syltetøy
Eksempel
til sommeren skal vi sylte masse jordbær
i overført betydning
: dynge ned
Eksempel
firmaet var helt
syltet
ned i gjeld
Artikkelside
Nynorskordboka
269
oppslagsord
nederlandsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vestgermansk
(
2
II)
språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike
;
jamfør
flamsk
(
1
I)
Artikkelside
nederlandsk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Nederland og nederlendarar
Artikkelside
vant
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
,
opphavleg ‘noko vove eller fletta’
;
samanheng
med
vinde
(
2
II)
Tyding og bruk
sett av vaierar eller tau som stør mast eller stong
Døme
vant og stag held masta på plass
vegg rundt ishockeybane
Døme
slå pucken over vantet
Artikkelside
tverrdrivar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
og
nederlandsk
Tyding og bruk
tverr, vrang og uvillig person
Artikkelside
vaker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
samanheng
med
vake
(
3
III)
Tyding og bruk
pølseforma vimpel som viser vindretninga
Døme
vakeren på flyplassen
flytebøye,
flytar
Døme
vakeren på notet
liten vimpel i mastetoppen på ein seglbåt
Døme
båten har raud vaker
Artikkelside
vaie
vaia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
‘flagre, blåse’
;
samanheng
med
vind
(
1
I)
Tyding og bruk
svinge att og fram
Døme
flagga vaiar over heile byen
;
blada vaia lett i veik vind
brukt som adjektiv:
vaiande faner
;
vaiande tre
Artikkelside
forlise
forlisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
nederlandsk
opphavleg
‘tape’
;
etterleddet
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
tape
(
2
II)
,
miste
Døme
forlise alt ein eig
lide skipbrot
;
gå under
,
havarere
Døme
skipet forliste
brukt som adjektiv
forliste sjømenn
gå til grunne
;
gå i oppløysing
Døme
familien forliste
brukt som adjektiv
eit forlist ekteskap
Artikkelside
dokk
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nederlandsk
dok
,
lågtysk
docke
og
engelsk
dock
;
jamfør
akvedukt
Tyding og bruk
bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
Døme
liggje i dokk
som etterledd i ord som
flytedokk
tørrdokk
hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
Døme
dokkene i London
Artikkelside
bye
,
bøye
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
bui
Tyding og bruk
kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør
;
skur
(
1
I)
Døme
ei bye med striregn
som etterledd i ord som
snøbye
torebye
vindbye
Artikkelside
snop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
jamfør
snope
Tyding og bruk
søte saker
;
godter
,
slikkeri
,
søtsak
Døme
øydeleggje tennene med snop
Artikkelside
1
2
3
…
27
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100