Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
240 treff

Bokmålsordboka 116 oppslagsord

miljø

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘sted’

Betydning og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgivelser til menneske, dyr eller planter;
    Eksempel
    • helse, miljø og sikkerhet;
    • rusgifter forstyrrer det kjemiske miljøet i kroppen
  2. sosial og personlig omgivelse som et individ eller en gruppe lever i og blir påvirket av;
    Eksempel
    • arv og miljø;
    • det politiske miljøet;
    • vokse opp i et trygt miljø
  3. atmosfære (2), stemning
    Eksempel
    • et bra miljø i klassen;
    • annonsen tilbyr jobb i et ungt og ekspansivt miljø
Artikkelside

fotavtrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne fotavtrykk i sanden
  2. i overført betydning: varig endring av natur eller miljø
    Eksempel
    • nesten all utbygging av kraft setter et fotavtrykk i naturen
  3. i overført betydning: resultat av påvirkning eller virksomhet
    Eksempel
    • regimet satte sitt fotavtrykk på den ene samfunnssektoren etter den andre

Faste uttrykk

  • økologisk fotavtrykk
    virkning menneskelige aktiviteter har på økosystemet
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av vilje og kår egentlig ‘viljevalg’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • få gunstige vilkår;
    • akseptere vilkårene;
    • ikke på vilkår! – ikke under noen omstendigheter
    • forhold
      • by en gode vilkår;
      • under ellers like vilkår
  2. forutsetning for utvikling;
    Eksempel
    • vekstvilkår
Artikkelside

utvikle

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, etter fransk développer og; latin evolvere

Betydning og bruk

  1. danne, frambringe, la oppstå
    Eksempel
    • utvikle nye bærsorter, nye produkter;
    • filosofene utvikler ulike teorier
    • refleksivt:
      • det utviklet seg sopp i kjelleren
  2. endre, gradvis omdanne, modne
    Eksempel
    • utvikle kroppen ved, gjennom trening;
    • utvikle evnen til kritisk tenkning;
    • utvikle maskinen til noe nær det fullkomne;
    • pattedyra har utviklet seg fra laverestående former;
    • barnet utviklet seg raskt;
    • krisen kan utvikle seg til krig
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et utviklende miljø – gunstig, stimulerende for ens utvikling;
      • det er utviklende å reise
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • et tidlig utviklet barn – modent, velutviklet;
      • ha mangelfullt utviklede sjelsevner;
      • en høyt utviklet kultur, teknikk
  3. legge fram, gjøre rede for, forklare
    Eksempel
    • historikeren utvikler revolusjonens årsaker gjennom tre svære bind
Artikkelside

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre ulykke på seg selv
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
Artikkelside

tilpasse

verb

Opphav

jamfør passe (5

Betydning og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Eksempel
  • tilpasse forbruket etter inntektene

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere atferd, levemåte eller lignende for å passe inn i et miljø
    • tilpasse seg nye omgivelser
Artikkelside

sønn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr

Betydning og bruk

  1. mann eller gutt i forholdet til sine foreldre;
    til forskjell fra datter (1)
    Eksempel
    • de har to sønner og en datter;
    • han er sønn av en storbonde
  2. mann som representerer et miljø, en tid eller det stedet der han er født og oppvokst
    Eksempel
    • dalens store sønn;
    • en fjellets sønn;
    • en sønn av folket
  3. Kristus sett som Guds sønn (1);
    Eksempel
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd

Faste uttrykk

  • være sin fars sønn
    ligne faren sin
Artikkelside

snever

adjektiv

Opphav

norrønt snæfr

Betydning og bruk

  1. liten, trang
    Eksempel
    • arbeide innenfor snevre rammer
  2. som omfatter få;
    Eksempel
    • en snever krets
  3. trangt avgrenset
    Eksempel
    • en snever definisjon;
    • i snevreste forstand
  4. smålig, trangsynt
    Eksempel
    • et snevert miljø

Faste uttrykk

  • i en snever vending
    i et knipetak
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

Nynorskordboka 124 oppslagsord

miljø

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk milieu ‘midte’; av latin medius ‘midtre, mellomst’ og fransk lieu ‘stad’

Tyding og bruk

  1. fysiske livsvilkår eller omgjevnader til menneske, dyr eller planter;
    Døme
    • omsyn til natur, miljø og klima;
    • skadeleg for miljøet
  2. sosial og personleg omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av;
    omgangskrins, grannelag
    Døme
    • eit politisk miljø;
    • vekse opp i eit stabilt miljø;
    • fleire i det kriminelle miljøet kjende til brotsverket
  3. atmosfære, stemning
    Døme
    • eit miljø prega av omtanke og varme
Artikkelside

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’

Tyding og bruk

  1. medvit og tankeverksemd;
    Døme
    • eit miljø både for ånd og lekam
  2. menneske som merkjer seg ut intellektuelt;
    Døme
    • dei store åndene i antikken;
    • vere den leiande ånda i foreininga
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. innstilling til livet og omgjevnadene;
    Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Ibsens ånd

Faste uttrykk

  • forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
    bli borte fort og lydlaust
  • tenande ånd
    ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av vilje (1 og kår; eigenleg ‘viljeval’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • fylle vilkåra som lova set;
    • ikkje på vilkår! – ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
  2. i jus: bindande fråsegn i ei avtale
    Døme
    • dom på vilkår – vilkårsdom;
    • dom utan vilkår
  3. føresetnad for utvikling;
    Døme
    • vekstvilkår
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • veve tepper
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve sammen
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve
Artikkelside

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
Artikkelside

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader
Artikkelside

sirkle

sirkla

verb

Tyding og bruk

  1. gå i sirkel;
    Døme
    • ei ørn sirkla på himmelen
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • sirkle inn
    • setje ein sirkel rundt
    • fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    • avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
Artikkelside

sikte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av sikt (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • ta sikte med børsa
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Døme
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innanfor synsvidd
      • med fjelltoppen i sikte
    • med forventing om at noko vil hende;
      i vente
      • dei har regjeringsmakt i sikte;
      • onsdag er det meir nedbør i sikte
  • med sikte på
    med eit visst mål for auge
    • arbeide vidare med sikte på å nå fram til ei fredeleg løysing på konflikten
  • ta sikte på
    • rette auga mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • tiltak som tek sikte på å skape eit betre miljø
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
Side 1 av 13