Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
71 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

melde seg

Betydning og bruk

Se: melde
  1. (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
    Eksempel
    • melde seg som frivillig;
    • ni søkere har meldt seg;
    • de meldte seg til tjeneste
  2. vise seg, komme
    Eksempel
    • når behovet melder seg;
    • ty til vold når problemene melder seg
Artikkelside

utmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

utmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å melde seg ut
    Eksempel
    • skjema for utmelding
  2. beskjed om at en vil melde seg ut
    Eksempel
    • medlemskapet opphører ved skriftlig utmelding
Artikkelside

innmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

innmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å melde seg inn i en forening, organisasjon eller lignende
Eksempel
  • laget har fått mange innmeldinger i det siste
Artikkelside

ikke være sen om

Betydning og bruk

være snar eller rask til;
Se: sen
Eksempel
  • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. som tar lang tid;
    Eksempel
    • sene bevegelser;
    • et sent arbeid
    • brukt som adverb:
      • hun går sent ned bakken;
      • utviklingen går sent
  2. som lar vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtiden enn ventet
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • toget er sent
    • brukt som adverb:
      • hun kommer ofte for sent til avtaler;
      • han står aldri opp sent
  3. som krever lang voksetid
    Eksempel
    • en type sene jordbær;
    • sene poteter
  4. som skjer etter noe annet i tid;
    som skjer mot slutten av en periode
    Eksempel
    • sene kvelder;
    • sen steinalder
    • brukt som adverb:
      • sent på ettermiddagen
  5. brukt i komparativ: som skjer på et tidspunkt som ligger etter et annet tidspunkt;
    som har skjedd nylig
    Eksempel
    • de senere ukene har temperaturen bedret seg;
    • de senere filmene hans er de beste
    • brukt som adverb:
      • senere i dag;
      • fem uker senere;
      • han kom senere enn vi planla
  6. brukt i superlativ: som hører til den siste delen av en tidsbolk eller rekke;
    sist
    Eksempel
    • de seneste årene har utviklingen stagnert;
    • har du lest den seneste boka hans?
  7. brukt som adverb i superlativ: innen eller samtidig med et fastsatt tidspunkt;
    med siste frist
    Eksempel
    • svaret må være inne senest fredag;
    • resultatene kommer senest i morgen

Faste uttrykk

  • før eller senere
    på et eller annet tidspunkt;
    før eller siden
    • før eller senere må det gå bra
  • ikke være sen om
    være snar eller rask til
    • hun var ikke sen om å melde seg frivillig til kakebaking
  • noe en sent vil glemme
    noe en aldri kommer til å glemme
    • denne ferien var noe jeg sent vil glemme;
    • en togtur de sent vil glemme
  • sen i vendingen
    som reagerer eller beveger seg langsomt;
    treg (1)
    • spilleren er for sen i vendingen;
    • hun var ikke sen i vendingen
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
Artikkelside

tjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjónusta

Betydning og bruk

  1. handling som er til hjelp for noen;
    Eksempel
    • gjøre noen en tjeneste;
    • kan jeg be om en tjeneste?
  2. det å ha stilling på en arbeidsplass;
    Eksempel
    • søke tjeneste;
    • få permisjon etter endt tjeneste;
    • pensjonere seg etter lang og tro tjeneste;
    • melde seg til tjeneste på et sykehus
  3. gren innenfor statsapparat eller større institusjon
    Eksempel
    • statens diplomatiske tjenester
  4. kortord for militærtjeneste;
    Eksempel
    • gjøre tjeneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1) eller vare (1 som en institusjon, etat eller et firma tilbyr
    Eksempel
    • selge sine tjenester;
    • sikre høy kvalitet på offentlige tjenester;
    • tilby en bred vifte av tjenester
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noe eller noen
    Eksempel
    • være til tjeneste for andre;
    • et liv i miljøets tjeneste
  7. dataprogram som utfører bestemte oppgaver;
    Eksempel
    • en nettbasert tjeneste;
    • lansere en ny tjeneste for fildeling

Faste uttrykk

  • gjøre tjeneste som
    fungere som
    • skolebygningen gjorde tjeneste som pensjonat
  • hemmelig tjeneste
    etterretningstjeneste
    • de amerikanske hemmelige tjenester
  • ivrig i tjenesten
    som anstrenger seg utover det normale for å gjøre en god jobb
    • politibetjenten var litt vel ivrig i tjenesten
  • stå til tjeneste
    stå til disposisjon for å hjelpe til
    • jeg står til tjeneste om det skulle være noe
  • være i tjeneste hos
    arbeide for
    • være i tjeneste hos kongen
Artikkelside

melde på

Betydning og bruk

registrere som deltaker;
Se: melde
Eksempel
  • melde seg på et kurs;
  • tretti filmer er meldt på til festivalen
Artikkelside

tilby seg

Betydning og bruk

melde seg frivillig;
Se: tilby
Eksempel
  • tilby seg å hjelpe
Artikkelside

melde opp

Betydning og bruk

registrere for eksamen eller annen prøve;
Se: melde
Eksempel
  • melde seg opp til eksamen;
  • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
Artikkelside

melde ut

Betydning og bruk

Se: melde
  1. si opp medlemskap
    Eksempel
    • melde seg ut av partiet;
    • britene meldte landet ut av EU
  2. ikke lenger være en del av
    Eksempel
    • en kan ikke melde seg ut av samfunnet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

melde seg

Tyding og bruk

Sjå: melde
  1. (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
    Døme
    • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
    • melde seg til teneste;
    • det har meldt seg ni søkjarar
  2. vise seg, kome
    Døme
    • vanskane melder seg;
    • sjukdomen melde seg alt i barndomen
Artikkelside

utmelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å melde seg ut
    Døme
    • partiet har fått mange utmeldingar etter denne skandalen
  2. bod om at ein melder seg ut
    Døme
    • skriftleg utmelding
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. kortord for militærteneste;
    Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen
Artikkelside

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer) – òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtala – tek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke ut – tømme glaset e l;
    • la meg få snakke ut – ferdig;
    • snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståeleg – heilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eitt – vere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og inn – svært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

tilby, tilbyde

tilbyda

verb

Tyding og bruk

seie seg villig til å gje, låne bort, selje eller liknande;
seie seg villig til (å gjere, utføre)
Døme
  • tilby nokon hjelp, eit hus;
  • tilby styret å gå frå stillinga

Faste uttrykk

  • tilby seg
    melde seg frivillig
    • eg tilbaud meg å bake ei kake
Artikkelside

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside