Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
151 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

myalgisk encefalopati

Betydning og bruk

sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
forkortet ME;
Artikkelside

skimme

verb

Uttale

skim`me

Opphav

av engelsk skim ‘skumme’

Betydning og bruk

  1. fjerne oljesøl med skimmer (1, 1)
  2. lese bankkort med skimmer (1, 2)
Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt og som aktivt styrer verden utenfra;
til forskjell fra ateisme, deisme og panteisme
Artikkelside

kum

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kum(me)

Betydning og bruk

  1. større beholder for vann, gjødsel eller lignende
    Eksempel
    • hesten falt ned i en kum;
    • hun tømte vannet i kummen
  2. stor skål, kar;
Artikkelside

encefalopati

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattelsessyndrom;
    forkortet ME
Artikkelside

myalgisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder myalgi

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sykdom der den syke er plaget av (varig) tretthet, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattelsessyndrom;
    forkortet ME
Artikkelside

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme eller  logaritˋme

Opphav

fra nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tall’

Betydning og bruk

eksponent (1) som en opphøyer et grunntall, oftest 10, i for å få et visst tall;
forkortet lg eller log
Eksempel
  • logaritmen til 100 er 2

Faste uttrykk

  • naturlig logaritme
    logaritme med grunntall e;
    jamfør e (2, 2)
Artikkelside

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en plante

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg
Artikkelside

bekvemme

verb

Uttale

bekvemˊme

Opphav

jamfør bekvem

Faste uttrykk

  • bekvemme seg til
    få seg til;
    orke;
    nedlate seg til
    • hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed
Artikkelside

bekomme

verb

Uttale

bekåmˊme

Opphav

fra lavtysk ‘komme til noe, komme i en viss tilstand’

Betydning og bruk

virke på;
falle i smak;
behage
Eksempel
  • bekomme noen vel

Faste uttrykk

  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (2; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

  1. brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
    Døme
    • vi to;
    • vi som er her;
    • vi arbeidarar;
    • stakkars oss!
    • hjelp oss!
    • tenk litt på oss
    • brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
      • vi takkar for førespurnaden
    • allmenngjerande
      • vi finn alltid unnatak – det finst
    • som substantiv
  2. brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
    Døme
    • Vi Olav 5.
    • brukt av talarar, journalistar og liknande
      • først vil vi nemne
    • ofte skjemtande
      • no skal vi sjå
  3. særleg til barn eller pasient;
    brukt i staden for du, de
    Døme
    • kom skal vi ta tran;
    • korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

  • det store vi
    det store fleirtalet
Artikkelside

skimme

skimma

verb

Uttale

skim`me

Opphav

av engelsk skim ‘skumme’

Tyding og bruk

  1. fjerne oljesøl med skimmar (1)
  2. hente ut informasjon på bankkort med skimmar (2)
Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

frå fransk, av gresk theos ‘gud’

Tyding og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det finst ein gud som har skapt alt, og som aktivt styrer verda utanfrå;
til skilnad frå ateisme, deisme og panteisme
Artikkelside

game 3

gama

verb

Uttale

geiˋme

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

spele dataspel
Døme
  • mange av gutane gamar kvar dag
Artikkelside

encefalopati

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattingssyndrom;
    forkorta ME
Artikkelside

myalgisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld myalgi

Faste uttrykk

  • myalgisk encefalopati
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    kronisk utmattingssyndrom;
    forkorta ME
Artikkelside

zoome

zooma

verb

Uttale

soˋme

Opphav

engelsk zoom ‘summe’, lydhermande ord

Tyding og bruk

stille objektet i fokus ved å bruke zoomlinse
Artikkelside

logaritme

substantiv hankjønn

Uttale

lågaritˋme eller  logaritˋme

Opphav

frå nylatin; av gresk logos ‘forhold’ og arithmos ‘tal’

Tyding og bruk

eksponent (1) som ein opphøgjer eit grunntal, oftast 10, i for å få eit visst tal;
forkorta lg eller log
Døme
  • logaritmen til 100 er 2;
  • bruk av logaritmar gjer det lettare å arbeide med store tal

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
Artikkelside

følgje 2, følge 2, fylgje 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fylgi nøytrum; av følgje (3

Tyding og bruk

  1. det å følgjast åt;
    Døme
    • skal me slå følgje til skulen?
    • dei kom i følgje;
    • få følgje heim;
    • takk for følgjet!
  2. person eller personar som følgjer noko, nokon eller kvarandre
    Døme
    • kvar vart det av følgjet mitt?
    • kongen og følgjet hans;
    • det kjem eit følgje etter vegen

Faste uttrykk

  • ha fast følgje
    vere i eit forhold (3);
    vere kjærast
  • halde følgje
    halde same fart eller nivå
    • han greidde ikkje å halde følgje med lagkameraten
  • i flokk og følgje
    mange saman;
    i store mengder
    • dei kjem i flokk og følgje
Artikkelside

bestemme

bestemma

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’

Tyding og bruk

  1. ta avgjerd om noko;
    Døme
    • her er det eg som bestemmer;
    • det er bestemt at slike varer er tollpliktige
  2. brukt som adjektiv: verke avgjerande på
    Døme
    • verke bestemmande på;
    • økonomien er bestemmande for politikken
  3. konstatere, slå fast
    Døme
    • bestemme ein skipsposisjon;
    • bestemme ei plante

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    setje seg føre, avgjere
    • eg har bestemt meg for å reise i morgon;
    • dei bestemte seg for den gule sofaen
Artikkelside