Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
188 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

matvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: næringsmiddel som salgsvare
Artikkelside

stilleben

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘stille liv’

Betydning og bruk

bilde eller maleri av livløse ting, særlig blomster, frukt, matvarer og glass
Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt
Artikkelside

toleransegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hvor mye en tåler av et bestemt stoff
  2. øvre og nedre grense for det en art eller organisme tåler av variasjon av en miljøfaktor
  3. mål for hvilke mengder av biocid som kan tillates i matvarer
Artikkelside

sirup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sirop, gjennom latin; fra arabisk sharab ‘drikk’

Betydning og bruk

  1. flytende, sukkerholdig næringsmiddel
    Eksempel
    • lys sirup
  2. gul eller brun, tyktflytende løsning av sukker i vann, brukt i matvarer, fôr og medikamenter
    Eksempel
    • seig som sirup
Artikkelside

røykeri, røkeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anlegg der en røyker matvarer
Artikkelside

tinnfolie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tynn folie av tinn, tidligere brukt som emballasje til matvarer
Artikkelside

spiskammer, spiskammers

substantiv intetkjønn

Opphav

av spise (1

Betydning og bruk

  1. kott til å oppbevare matvarer i
    Eksempel
    • sette maten i spiskammeret
  2. i overført betydning: sted med mye mat
    Eksempel
    • dette korndistriktet er landets spiskammer
Artikkelside

skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Betydning og bruk

som har blitt fordervet eller dårlig;
jamfør skjemme (1)
Eksempel
  • kjøleskapet var fullt av skjemte matvarer;
  • skjemt fisk
Artikkelside

glykemisk indeks

Betydning og bruk

mål på hvor mye og hvor hurtig bludsukkeret stiger etter inntak av matvarer som inneholder karbohydrater;
Eksempel
  • gulrøtter har høy glykemisk indeks
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

matvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: næringsmiddel som salsvare
Artikkelside

stilleben

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘stilt liv’

Tyding og bruk

bilete eller målarstykke av livlause ting, særleg blomstrar, frukt, matvarer og glas
Artikkelside

tollsats

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastsett nivå på tollavgift som skal betalast ved import av vare;
Døme
  • auke tollsatsane for matvarer
Artikkelside

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer
Artikkelside

sirup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sirop n, gjennom latin; frå arabisk sharab ‘drikk’

Tyding og bruk

  1. flytande, sukkerhaldig næringsmiddel
    Døme
    • lys sirup;
    • mørk sirup
  2. gul eller brun, seig løysning av sukker i vatn, brukt i matvarer, fôr og medikament
    Døme
    • seig som sirup
Artikkelside

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • whisky med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside

frys 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å fryse (2, 2) noko ned;
    Døme
    • matvarer til frys
  2. Døme
    • frys av våpenarsenala i aust og vest;
    • frys av produksjonen
Artikkelside

tinnfolie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tynn folie av tinn, tidlegare brukt som emballasje til matvarer
Artikkelside

skjemd 2, skjemt 2

adjektiv

Opphav

av skjemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg er skjemd av det
  2. som har vorte forderva eller dårleg
    Døme
    • skjemd fisk;
    • kjøleskapet var fullt av skjemde matvarer
  3. om kniv og liknande: som har mista bitet;
    ukvass
    Døme
    • kniven er skjemd;
    • ein skjemd ljå
Artikkelside

sending

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sending

Tyding og bruk

  1. det å sende noko
    Døme
    • sending av bagasjen
  2. kringkasting av program (4)
    Døme
    • eg høyrer mykje på lokale sendingar;
    • han hadde si siste sending som programleiar
  3. noko som blir sendt på éin gong;
    Døme
    • få ei sending med kjøt
  4. om eldre forhold: matvarer som folk tok med til dømes til bryllaup eller til ei kvinne som nyleg hadde fått barn;
    Døme
    • gå med sending;
    • ha med sending
Artikkelside