Nynorskordboka
iskrem
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein iskrem | iskremen | iskremar | iskremane |
Opphav
etter engelsk icecreamTyding og bruk
- frosen blanding av mjølk, fløyte, egg, sukker, ymse smakstilsetningar o a
Døme
- desserten er iskrem med frisk frukt
- porsjon iskrem (1)
Døme
- han kjøpte ein iskrem til kvar av dei