Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; av latin manuarius ‘med hånden’, av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • feire jul på norsk maner;
    • gjøre noe på sin egen maner
  2. framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
    Eksempel
    • bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
  3. særlig i flertall: måte å oppføre seg på
    Eksempel
    • ha gode manerer;
    • lære seg fine manerer;
    • hun eier ikke manerer
Artikkelside

mane

verb

Opphav

av mellomnorsk mana; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. påvirke, oppfordre, formane, egge
    Eksempel
    • mane til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • et manende blikk
  2. øve makt over ved besvergelser;
    påkalle, kalle (fram);
    Eksempel
    • mane fram vonde minner;
    • mane bort skrømt
Artikkelside

man 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫn; opprinnelig ‘hals, nakke’

Betydning og bruk

lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest;
Artikkelside

umanerlig

adjektiv

Opphav

jamfør maner

Betydning og bruk

Eksempel
  • en umanerlig lengde
  • brukt som adverb:
    • en umanerlig diger okse;
    • hundene begynte å gjø så umanerlig
Artikkelside

åndemaner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som maner fram ånder
Artikkelside

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten eller entarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • kunstnerens natursvermeri utartet til maner
Artikkelside

uskikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dårlig maner, uheldig vane
Artikkelside

kulturkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strid mellom ulike kulturelle verdier eller retningslinjer
Eksempel
  • kulturkampen mellom sekulære og religiøse verdier tilspisser seg;
  • hun maner til en borgerlig kulturkamp
Artikkelside

maniert

adjektiv

Opphav

av fransk maniéré; jamfør maner

Betydning og bruk

unaturlig, tilgjort, søkt
Eksempel
  • en maniert spillestil;
  • maniert språkbruk
Artikkelside

moderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør moderere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regjeringen maner til moderasjon i lønnsoppgjøret
  2. avslag i (billett)pris;
    Eksempel
    • ungdom under 25 år får moderasjon på flyreiser
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; frå latin manuarius ‘med handa’, av manus ‘hand’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feire jul på norsk maner
  2. kunstnarleg framstillingsmåte, stil, særleg om stivna, tilgjord form
    Døme
    • bruken av rim vart noko av ein maner hos forfattaren
  3. særleg i fleirtal: måte å te seg på
    Døme
    • ha gode manerar;
    • lære seg fine manerar
Artikkelside

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder
Artikkelside

man

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫn; opphavleg ‘hals, nakke’

Tyding og bruk

lange, stride hår langs oversida av halsen på ein hest;
Artikkelside

umanerleg

adjektiv

Opphav

av maner

Tyding og bruk

Døme
  • ei umanerleg mengd
  • brukt som adverb:
    • ein umanerleg stor bil
Artikkelside

kulturkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom ulike kulturelle verdiar eller retningslinjer
Døme
  • kulturkampen mellom sekulære og religiøse verdiar tilspissar seg;
  • han maner til ein radikal kulturkamp
Artikkelside

maniert

adjektiv

Opphav

av fransk maniéré; jamfør maner

Tyding og bruk

unaturleg, tilgjord, søkt
Døme
  • ein maniert spelestil;
  • maniert språkbruk
Artikkelside

ferdalag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

uskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dårleg maner, uheldig vane
Døme
  • det er ein uskikk å tigge om pengar;
  • uskikken med å gå gjennom enga
Artikkelside

moderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør moderere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • regjeringa maner til moderasjon i lønsoppgjeret
  2. avslag i (billett)pris;
    Døme
    • ungdom under 25 år får moderasjon på flyreiser
Artikkelside