Avansert søk

131 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

man 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫn; opprinnelig ‘hals, nakke’

Betydning og bruk

lange, tykke hår langs oversiden av halsen på hest;

man 2

pronomen

Opphav

samme opprinnelse som mann påvirkning fra tysk man

Betydning og bruk

bare som subjekt: en (1, folk
Eksempel
  • man kan aldri vite;
  • man har ikke godt av nikotin;
  • man kan hva man vil

mane

verb

Opphav

av mellomnorsk mana; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. påvirke, oppfordre, formane, egge
    Eksempel
    • mane til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • et manende blikk
  2. øve makt over ved besvergelser;
    påkalle, kalle (fram);
    Eksempel
    • mane fram vonde minner;
    • mane bort skrømt

gønne

verb

Opphav

av engelsk gun

Faste uttrykk

  • gønne på
    gjøre så kraftig innsats som man greier;
    gi alt, kjøre på

gønne på

Betydning og bruk

gjøre så kraftig innsats som man greier;
gi alt, kjøre på;
Sjå: gønne

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort eller avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. ubestemmelig, uklar
    Eksempel
    • en ubestemt indre uro
    • brukt som adverb:
      • svare ubestemt
  3. i språkvitenskap, om substantiv og adjektiv: som ikke er entydig spesifisert;
    til forskjell fra bestemt (3)
    Eksempel
    • ‘gutt’ er et substantiv i ubestemt form

Faste uttrykk

  • ubestemt pronomen
    pronomenet en (1 eller man (2 som har en uspesifisert referanse

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

sol 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sól; beslektet med latin sol

Betydning og bruk

  1. lys- og energigivende stjerne som jorda og de andre planetene i solsystemet vårt kretser om, og som er forutsetningen for alt liv på jorda
    Eksempel
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bestemt form entall: sola (1 slik den oppleves fra jorda, med fast regelmessig gang over himmelhvelvingen
    Eksempel
    • sola står opp i øst og går ned i vest;
    • sola stod høyt på himmelen;
    • sola gikk ned bak fjellet;
    • vi så ikke sola i hele ferien
  3. sentral stjerne i et solsystem, som planeter og andre himmellegemer kretser om
    Eksempel
    • Melkeveiens myriader av soler
  4. stråling fra sola (1;
    Eksempel
    • det er sol i dag;
    • ligge rett ut i sola;
    • sola i øynene;
    • han tåler ikke sol
  5. lysende punkt
    Eksempel
    • få en smell så en ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noe eller noen som gir lykke
    Eksempel
    • hun er en sol

Faste uttrykk

  • blid som en sol
    strålende blid
  • en plass i sola
    gunstige ytre forhold;
    framtredende plass
  • etter regn kommer sol
    etter sorg kommer glede
  • forsvinne som dugg for sola
    bli borte raskt og sporløst
  • ikke la sola gå ned over sin vrede
    være snar til å glemme og tilgi
  • intet nytt under solen
    ikke noe nytt;
    ingen forandring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når man snakker om sola, så skinner den
    sagt når en nylig omtalt dukker opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i et solarium (1)

skog, skau

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skógr

Betydning og bruk

  1. større område som er tilvokst med trær
    Eksempel
    • gå tur i skogen;
    • arbeide i skogen
  2. samling av noe som ligner trær
    Eksempel
    • en skog av master

Faste uttrykk

  • ikke se skogen for bare trær
    være så opptatt av detaljene at en ikke ser helheten
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • som man roper i skogen, får man svar
    en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
  • til skogs
    ut eller ute i skogen
    • dra til skogs for å plukke bær

selfmade

adjektiv

Uttale

selfmeid

Opphav

engelsk egentlig ‘selvgjort’

Faste uttrykk

  • selfmade man
    person som har arbeidet seg opp på egen hånd

Nynorskordboka 43 oppslagsord

man

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫn; opphavleg ‘hals, nakke’

Tyding og bruk

lange, stride hår langs oversida av halsen på ein hest;

mane

mana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mellomnorsk mana; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. påverke, oppmode, formane, eggje
    Døme
    • mane nokon til ettertanke
    • brukt som adjektiv:
      • ei manande tale
  2. bruke makt på ved hjelp av magiske, kraftfylte formlar eller teikn;
    påkalle, kalle (fram);
    Døme
    • mane fram gode minne;
    • mane bort vonde ånder

selfmade

adjektiv

Uttale

utt selˊfmeid

Opphav

engelsk eigenleg ‘sjølvgjord’

Faste uttrykk

  • selfmade man
    i uttrykket
    person som har arbeidd seg opp på eiga hand

men 2

konjunksjon

Opphav

frå svensk og, dansk, innverknad frå lågtysk men, man ‘berre, unnateke’; same opphav som medan

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking og liknande
    Døme
    • han er ikkje lys, men mørk;
    • dei håpte på solskin, men det vart regn;
    • arbeide raskt, men unøyaktig
    • og (likevel)
      • det var lite, men godt;
      • sist, men ikkje minst;
      • eit glas til, takk, men kaldt!
  2. brukt til å innleie eit brot på samanhengen
    Døme
    • ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
  3. brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål;
    Døme
    • men i all verda, kva er dette?
    • men du må da ikkje bli ståande der!

vesterhavsøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal, om norrøne forhold: dei øyane i vest som vart koloniserte frå Noreg i vikingtida og seinare, det vil seie Shetland, Orknøyane, Hebridane, Man, Færøyane (og Island)
Døme
  • Noreg med vesterhavsøyane

ståman

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kort, oppståande man

rem 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk, forkorting for roentgen equivalent (in) man ‘røntgenstråling som svarer til mennesket’

Tyding og bruk

eldre nemning for sievert

grand old man

substantiv hankjønn

Uttale

grænd ould mæn

Opphav

frå engelsk ‘store, gamle mann’, opphavleg om W.E. Gladstone

Tyding og bruk

person som har vore førande på eit område, til dømes fag, vitskap eller musikksjanger
Døme
  • han er grand old man i partiet

hestehår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hår på hest, særleg frå man eller hale;
jamfør hestetagl

mango

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk manga, frå malayisk; av tamil man-kay

Tyding og bruk

gul, velsmakande steinfrukt på mangotreet