Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

mørke 2

verb

Opphav

norrønt myrkja

Betydning og bruk

gjøre mørk;
stå i lyset for;
skygge for
Eksempel
  • mørke for sola
Artikkelside

mørke 1, mørker

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Eksempel
    • mørket kommer tidlig i november;
    • de famlet seg fram i mørke
  2. tilstand med uvitenhet;
    mangel på opplysning
    Eksempel
    • de levde i åndelig mørke
  3. (virkefelt for) ondskap;
    i bibelspråk: virkelighet uten Gud
    Eksempel
    • vandre i mørke;
    • mørkets makt;
    • mørkets gjerninger;
    • bli utstøtt i det ytterste mørke

Faste uttrykk

  • egyptisk mørke
    dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • mørkets fyrste
    djevelen
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

i mørket er alle katter grå

Betydning og bruk

i mørket er alle forskjeller visket ut;
Artikkelside

mørkets fyrste

Betydning og bruk

djevelen;
Artikkelside

sebra

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk zebra

Betydning og bruk

afrikansk dyr av hesteslekta med gråhvit bunnfarge og mørke tverrstriper;
Equus quagga
Artikkelside

egyptisk mørke

Betydning og bruk

dypt mørke som en ikke klarer å trenge gjennom;
Se: mørke
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

stikke 2

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga, påvirket av lavtysk steken, sticken

Betydning og bruk

  1. føre et spisst redskap inn i noe eller noen
    Eksempel
    • stikke kniven i noen;
    • stikke noen ned;
    • stikke hull på noe;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på en nål;
    • hun stikker ham med nålen i foten;
    • myggen stakk som besatt
  2. gi en følelse av å bli berørt av noe spisst
    Eksempel
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkende øyne
  3. få en plutselig innskytelse
    Eksempel
    • hva var det som stakk henne?
  4. føle en plutselig smerte
    Eksempel
    • det stakk i tanna
  5. bevege, føre
    Eksempel
    • stikke hånden borti noe;
    • stikke noe til side;
    • stikke nesen ut av vinduet;
    • hun stikker papirene i veska;
    • han stakk til henne en pakke
  6. gå raskt, smette;
    dra, fare
    Eksempel
    • stikke bort i butikken etter noe;
    • komme stikkende;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Eksempel
    • høye fjell stakk ende til værs
  8. i ballspill: treffe med ball
  9. i kortspill: legge på høyere kort enn dem eller det som ligger der før
    Eksempel
    • stikke tieren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å overgå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • stikke av med førstepremien
  • stikke av mot
    skille seg ut mot (noe)
  • stikke dypt
    • nå langt nedover
      • båten stikker nokså dypt
    • ha god forankring
      • godheten hans stikker ikke så dypt
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke i
    begynne
    • hun stakk i å gråte
  • stikke innom
    gjøre en snarvisitt
  • stikke opp
    komme fram
    • gresstuster stikker opp av snøen;
    • mobilen stakk opp av lomma;
    • staurene stakk opp av snøen
  • stikke seg unna/vekk
    gjemme seg
    • vi klarte å stikke oss unna de andre;
    • katten har stukket seg vekk i skogen
  • stikke seg fram
    gjøre seg bemerket
  • stikke seg ut
    skille seg ut
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noe under
  • stikke ut
    • komme fram;
      bli synlig
      • hodet stikker ut av vinduet
    • planlegge retning
      • stikke ut kursen;
      • stikke ut en vei
Artikkelside

øyebryn, øyenbryn

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye- og bryn

Betydning og bruk

hårkledd rand over øyet
Eksempel
  • markerte, mørke øyebryn

Faste uttrykk

  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

mørke 2, mørkje

mørka, mørkja

verb

Opphav

norrønt myrkja

Tyding og bruk

gjere mørk;
stå i lyset for;
skyggje for
Døme
  • mørke for nokon;
  • mørke for sola
Artikkelside

mørker, mørke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. mørk tilstand;
    mangel på lys;
    Døme
    • mørkeret kjem tidleg i november;
    • dei famla seg fram i mørkeret
  2. tilstand med fåkunne;
    mangel på opplysning
    Døme
    • dei levde i åndeleg mørker
  3. (verkefelt for) vondskap;
    i bibelmål: tilvære utan Gud
    Døme
    • ferdast i mørkeret;
    • gjerningane som høyrer mørkeret til

Faste uttrykk

  • egyptisk mørker
    djupt mørker som ein ikkje greier å trengje gjennom
  • i mørkeret er alle kattar grå
    i mørkeret er alle skilnader viska ut
  • mørkerets fyrste
    djevelen
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg liker best mørke fargar;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    1. brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. som har stor masse;
    Døme
    • ein tjukk stolpe;
    • ha tjukke fingrar;
    • låra har vorte tjukkare i det siste;
    • eg likar å vere litt tjukk
  2. med stor tjukn (1);
    med stort tverrmål
    Døme
    • isen er fleire meter tjukk;
    • huset har tjukke vegger;
    • lese ei tjukk bok;
    • støvet låg i tjukke lag oppå skapet;
    • leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva;
    • ha tjukke briller
  3. som har einskilde delar som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras;
    • gå inn i tjukke skogen;
    • bu midt i tjukke byen;
    • det var tjukt med folk
  4. som er laga av grove og varme materiale
    Døme
    • kle på seg ei tjukk jakke;
    • pakke seg inn i eit tjukt teppe
  5. om væske: som flyt tungt;
    Døme
    • tjukk måling;
    • gjere sausen tjukk og god
  6. om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
    Døme
    • tjukk luft;
    • tjukk røyk;
    • skyene var tjukke og mørke
  7. om røyst: som skurrar eller læt ureint
    Døme
    • vere tjukk i mælet;
    • røysta vart tjukk av gråt
  8. om talemål: utprega, folkeleg (2)
    Døme
    • prate eit tjukt sognemål;
    • ha ein tjukk aksent
  9. om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside

sebra

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk zebra

Tyding og bruk

afrikansk dyr av hesteslekta med gråkvit botnfarge og mørke tverrstriper;
Equus quagga
Artikkelside

vin 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín n; gjennom latin vinum opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk

Tyding og bruk

  1. drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
    Døme
    • druevin;
    • eplevin;
    • palmevin;
    • søt, tørr vin;
    • lyse, mørke vinar;
    • lette, veike, heite, sterke vinar;
    • musserande vin;
    • heimelaga vin;
    • alkoholfri vin;
    • dekantere vin
Artikkelside

stikke 2

stikka

verb

Opphav

av norrønt stakk, preteritum av stinga; med innverknad frå lågtysk steken, sticken

Tyding og bruk

  1. drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon;
    Døme
    • stikke kniven i nokon;
    • stikke nokon ned;
    • stikke hol på noko;
    • stikke spaden i jorda;
    • stikke seg på ei nål;
    • ho stikk han i ryggen med ein dolk;
    • myggen stakk og fisken beit
  2. gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
    Døme
    • sola stakk
    • brukt som adjektiv:
      • mørke, stikkande auge
  3. få ei brå hugrørsle
    Døme
    • kva var det som stakk henne?
  4. kjenne ei brå smerte
    Døme
    • det stakk i tanna
  5. føre, røre
    Døme
    • stikke handa borti noko;
    • stikke noko til sides;
    • stikke nasen ut av vindauget;
    • ho stikk papira i veska;
    • han stakk til veslejenta ei gåve
  6. gå snøgt, smette;
    dra, fare
    Døme
    • stikke bort i butikken etter noko;
    • kome stikkande;
    • røyskatten stakk inn i muren
  7. Døme
    • i New York stikk skyskraparar til vêrs
  8. i ballspel: råke med ballen
    Døme
    • ho var flink til å stikke motspelarane
  9. i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
    Døme
    • stikke tiaren med kongen

Faste uttrykk

  • stikk den!
    prøv å slå den!
  • stikke av
    • rømme
      • han stakk av da politiet kom
    • forsyne seg med;
      ta
      • laget stakk av med sigeren
  • stikke av mot
    skilje seg ut mot (noko)
  • stikke djupt
    • nå langt ned
      • båten stikk nokså djupt
    • ha god forankring
      • medkjensla hans stikk ikkje djupt
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke i
    begynne
    • stikke i å gråte
  • stikke innom
    gjere ein snarvisitt
  • stikke opp
    kome fram
    • staurane stakk opp av snøen;
    • paraplyen stakk opp av veska
  • stikke seg unna/vekk
    gøyme seg
    • barna hadde stukke seg unna;
    • dyra stikk seg vekk på fjellet
  • stikke seg fram
    bli lagd merke til
  • stikke seg ut
    skilje seg ut;
    vere annleis
  • stikke under
    ha ukjent årsak
    • her må det stikke noko under
  • stikke ut
    • kome fram;
      bli synleg
    • setje lei (med kompass)
      • stikke ut ein ny kurs;
      • stikke ut ein veg
Artikkelside

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    • klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    • problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst
Artikkelside

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna
Artikkelside