Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2017 treff

Bokmålsordboka 1152 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (2

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • hun fester lit til forklaringen hans
  • sette sin lit til
    stole på
    • han er mannen de setter sin lit til
Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (1

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpen kom i siste liten
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

tunnel, tunell

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk fra gammelfransk; opphavlig ‘liten tønne’

Betydning og bruk

  1. underjordisk, utgravd passasje i jord eller fjell
    Eksempel
    • veien går i tunnel under fjorden;
    • fossen er lagt i tunnel
  2. mindre hulgang, for eksempel i maskin

Faste uttrykk

  • se lys i enden av tunnelen
    situasjonen er i ferd med å bedre seg
  • slå en tunnel
    • bygge en tunnel
      • slå en tunnel gjennom fjellet
    • spille ball eller puck mellom beina på en motspiller
Artikkelside

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe
Artikkelside

tyte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tut (1

Betydning og bruk

  1. liten klump eller knute;
Artikkelside

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (3

Betydning og bruk

  1. kort tidsrom;
    øyeblikk
    Eksempel
    • i denne stund;
    • i samme stund;
    • den store stunden er kommet;
    • holde ut til siste stund;
    • være preget av stundens alvor;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha en hyggelig stund sammen;
    • ha en ledig stund;
    • jeg kommer om en liten stund
  2. tid, anledning
    Eksempel
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Betydning og bruk

svært liten mengde;
Eksempel
  • få en liten slikk

Faste uttrykk

  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
Artikkelside

slette 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. større, flatt landområde
    Eksempel
    • byen er omgitt av vide sletter
  2. flatt, avgrenset parti
    Eksempel
    • en liten slette i skogen;
    • skihopperen svingte på sletta
Artikkelside

Nynorskordboka 865 oppslagsord

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    jamfør litle, mindre, minst, små og vesle
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på
Artikkelside

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet
Artikkelside

lit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite (1 og leite (2

Faste uttrykk

  • i siste liten
    så vidt tidsnok
    • hjelpa kom i siste liten
Artikkelside

oligotrof

adjektiv

Opphav

frå gresk , av oligos ‘liten, få’ og trophos til trephein ‘nære’, opphavleg ‘gjere tjukk’

Tyding og bruk

  1. om veksttilhøve: næringsfattig;
    til skilnad frå eutrof (1)
  2. som greier seg i næringsfattig miljø
    Døme
    • oligotrofe planter
Artikkelside

dyrkbar

adjektiv

Tyding og bruk

som kan dyrkast (2;
Døme
  • berre ein liten del av landet er dyrkbar jord
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

slikk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slikke

Tyding og bruk

svært lita mengd;
Døme
  • få berre ein liten slikk

Faste uttrykk

  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
Artikkelside

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • få personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside

tomatspade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten spade (1, 3) til å forsyne seg med tomat og anna pålegg med
Artikkelside