Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

lit 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det en kan greie seg med’; jamfør lite (

Betydning og bruk

det å lite på noe eller noen;

tillit, tiltro (

Faste uttrykk

feste lit til
stole på
hun fester lit til forklaringen hans
sette sin lit til
stole på
han er mannen de setter sin lit til

Artikkelside

lit 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; beslektet med leite (

Faste uttrykk

i siste liten
så vidt tidsnok
hjelpen kom i siste liten

Artikkelside

lite 2

verb

Opphav

norrønt hlíta; opprinnelig ‘være fornøyd med, ha tiltro til’

Faste uttrykk

lite på
sette sin lit til;
stole på
det kan du lite på;
du kan lite på at jeg kommer;
henne kan du lite på;
han er ikke å lite på

Artikkelside

troende 1

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

stå til troende
være troverdig;
kunne festes lit til
uttalelsen står ikke til troende;
forvente et svar som står til troende

Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

om bestemmelsessted eller mål:
Eksempel
- dra fra sted til sted;
- følge noen til døra;
- gå til tannlegen;
- sette seg til pianoet;
- sette barn til verden;
- er den virkelig til meg?
- stille til disposisjon;
- bli til noe (stort);
- skride til verket;
- være kalt til misjonær;
- gjøre seg til narr;
- lese til artium;
- sette noen til å gjøre noe;
- stå til regnskap;
- ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
- ha kjennskap til de nye planene;
- tiltykning til regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
- snu ryggen til noen;
- gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
- utsikt til sjøen;
- ansikt til ansikt;
- nikke, smile til noen;
- være villig til forlik;
- se tegn til bedring
- som adverb:
  strømme til;
  slippe til;
  friskne til
om grense for noe:
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- stå i vann til knes;
- en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
- frisk bris til liten kuling;
- til døden skiller oss at;
- drive til vanvidd;
- verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
- fra dag til dag;
- et hus til 3 millioner
om formål:
Eksempel
- utnytte situasjonen til egen fordel;
- få en bok til gjennomsyn;
- komme til hjelp;
- redskap til å grave med;
- ringe inn til skoletimen;
- ha til hensikt;
- råde en til å ta toget;
- duge til noe;
- kle seg til fest;
- blott til lyst;
- ha grunn til å gråte;
- hjelpe til;
- skitne (seg) til;
- det må til – det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
- ha mot til å si ifra;
- være i stand til å sykle;
- en dør er til å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
- høre til;
- knytte seg til, være bundet til noen;
- en dram til maten;
- det ligger til slekta;
- Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
- jeg har ikke sett noe til henne;
- et troll til kjerring;
- hunden til naboen
om tidspunkt:
Eksempel
- alt til sin tid;
- til samme tid;
- nå til dags;
- fra 1940 til 1945;
- til og med – se med (2
i faste uttrykk med styring i genitiv:
Eksempel
- til lands og til vanns;
- gå til alters;
- gjøre alle til lags;
- ha noe til låns;
- være til salgs;
- ha til gode;
- komme til rette
i uttrykk som
Eksempel
- jeg er den siste til å bebreide deg;
- du skulle holde deg for god til å lyve;
- dyret er for stort til å være en grevling
- som adverb:
  en gang til;
  hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
  være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
være til
finnes, eksistere

Artikkelside

stole

verb

Opphav

av stol egentlig ‘støtte seg’

Faste uttrykk

stole på
lite på;
sette sin lit til
jeg stoler på at du leverer som avtalt

Artikkelside

feste 2

verb

Opphav

norrønt festa

Betydning og bruk

gjøre fast ved å binde, stifte, lime, knytte eller lignende
Eksempel
- feste tråden;
- feste beltet rundt livet;
- feste søljene på bunaden;
- de festet lasten godt på lasteplanet
i overført betydning: holde fast;
rette (2, 3)
Eksempel
- feste blikket på tavla;
- feste lit til styret
bygsle (1) tomt eller jord
om eldre forhold: ta i tjeneste;
ansette, engasjere (1)
Eksempel
- feste tjenere
om eldre forhold: trolove (seg med);
jamfør trolove seg
Eksempel
- feste en jente

Faste uttrykk

feste til/på papiret
skrive ned
han festet opplevelsene sine til papiret;
ingenting er festet på papiret
feste seg
ta tjeneste
feste seg ved
legge merke til;
legge vekt på

Artikkelside

basere

verb

Uttale

baseˊre

Opphav

av fransk baser; beslektet med base ( og basis

Betydning og bruk

bygge på, ha til grunnlag

Eksempel

driften er basert på private gaver

Faste uttrykk

basere seg på
sette sin lit til
de måtte basere seg på offentlig støtte

Artikkelside

stå til troende

Betydning og bruk

være troverdig;

kunne festes lit til;

Sjå: troende

Eksempel

uttalelsen står ikke til troende;
forvente et svar som står til troende

Artikkelside

paradeseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

seng med liket av en berømt person som ligger til offentlig beskuelse;

lit de parade

Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

tiltru (, tillit

Faste uttrykk

feste lit til
stole på
dei festa lit til forklaringa
setje si lit til
stole på
han set si lit til rettsstellet

Artikkelside

lit 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lítr ‘tid’; samanheng med leite ( og leite (

Faste uttrykk

i siste liten
så vidt tidsnok
hjelpa kom i siste liten

Artikkelside

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (

Tyding og bruk

nøye seg med, ta til takke med
Døme
- lite seg med det ein har;
- la seg lite med noko
rette seg etter;
lyde (1, 3)
Døme
- ungane leit meg ikkje

Faste uttrykk

lite på
vere viss på;
tru fullt og fast på;
stole på
lite på nokon;
du kan lite på at det er sant;
ho er ikkje å lite på

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

stole

stola

verb

Opphav

av stol eigenleg ‘stø seg’

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

stole på
lite på;
setje si lit til
eg stolte på at dei kom som lova

Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
nasjon (1), folkeslag (1), folkegruppe, stamme (1, 3)
Døme
- det norske folket;
- folket vårt;
- eit lite folk;
- alle folk på jorda;
- eit asiatisk folk;
- folket i nord
særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
Døme
- treffe folk;
- folk på gata;
- snakke med folk;
- det var mange folk på toget;
- leve av å hjelpe folk;
- unge folk;
- gamle folk;
- det kjem folk;
- her bur det folk;
- det er folk i huset;
- vere i lag med folk;
- ute blant folk
- - kjensfolk
  - kvinnfolk
  - mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
- tene folket sitt;
- folket i bygda;
- ha lit til folket;
- folket har talt
- - byfolk
  - bygdefolk
  - grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
folk flest, allmuge
Døme
- vanlege folk;
- ei kvinne av folket;
- nå ut til folket;
- kome folket til gode;
- ha folket i ryggen;
- vere ein del av folket
person i ein arbeidsstyrke;
mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
Døme
- leige folk;
- folk og farkost;
- rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
Døme
- folk i næringslivet;
- folk i filmbransjen
- - båtfolk
  - forretningsfolk
  - høgrefolk
  - idrettsfolk
  - kontorfolk
  - kristenfolk
  - målfolk
  - rikfolk
  - sjøfolk
  - skulefolk
dei fleste;
ein (1
Døme
- folk er rare;
- folk vil ha meir fritid;
- kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
- gjere folk av nokon;
- no må du oppføre deg som folk
gift par
- - kårfolk
  - ektefolk
  - sjølvefolk

Faste uttrykk

folk flest
folk i det heile;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode;
musikk for folk flest
folk og fe
- folk og (hus)dyr
  dyrke mat til folk og fe;
  det vart kaldt for folk og fe
- kvar og ein;
  einkvan (2)
  vere omtykt av både folk og fe

Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
Døme
- feste båten;
- feste biletet på veggen;
- ankeret festa seg ikkje i botnen
i overført tyding: holde fast;
rette (2, 3)
Døme
- feste blikket på kvarandre;
- feste lit til systemet;
- feste noko i minnet
bygsle (1) tomt eller jord
Døme
- feste gard
om eldre forhold: ta i teneste;
tilsetje (2), engasjere (1)
om eldre forhold: trulove (seg med);
jamfør trulove seg
Døme
- feste seg;
- feste ei kvinne

Faste uttrykk

feste til/på papiret
skrive ned
han festa tankane sine til papiret;
avtalen er festa på papiret
feste seg
ta teneste
feste seg ved
leggje merke til;
leggje vekt på

Artikkelside

basere

basera

verb

Uttale

baseˊre

Opphav

av fransk baser; samanheng med basis og base (

Tyding og bruk

byggje på, ha til grunnlag

Døme

skildringa er basert på eigne opplevingar

Faste uttrykk

basere seg på
setje si lit til;
vere avhengig av
basere seg på hjelp utanfrå

Artikkelside

paradeseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng med liket av ein berømt person som blir vist fram offentleg;

lit de parade

Artikkelside

basere seg på

Tyding og bruk

setje si lit til;

vere avhengig av;

Sjå: basere

Døme

basere seg på hjelp utanfrå

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

lit 1I

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

lit 2II

Opphav

Faste uttrykk

lite 2II

Opphav

Faste uttrykk

troende 1I

Faste uttrykk

til

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stole

Opphav

Faste uttrykk

feste 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

basere

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stå til troende

Betydning og bruk

Eksempel

paradeseng

Betydning og bruk

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lit 1I

Opphav

Tyding og bruk

Faste uttrykk

lit 2II

Opphav

Faste uttrykk

lite 2II

lita

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

til 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

lit 1

lit 2

lite 2

troende 1

feste 2

lit 1

lit 2

lite 2

til 1

feste 2