Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

lindring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lindre eller bli lindret
Eksempel
  • tablettene gir lindring i noen timer
Artikkelside

sår 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Betydning og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Eksempel
    • forbinde et sår;
    • et sår på albuen;
    • såret har sluttet å blø
  2. skade på overflaten av noe
    Eksempel
    • en furu med svære sår i barken;
    • bilen hadde noen sår i lakken;
    • sår i landskapet etter anleggsvirksomhet
  3. sjelelig smerte;
    sorg, pine
    Eksempel
    • rippe opp i gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • strø salt i såret
    gjøre vondt verre
Artikkelside

terapi

substantiv hankjønn

Uttale

terapiˊ

Opphav

av gresk therapeia ‘pleie, kur’

Betydning og bruk

  1. behandling av fysiske eller psykiske plager og sykdommer
    Eksempel
    • gå i terapi hos en psykolog;
    • terapien var vellykket
  2. noe som har helsebringende effekt;
    Eksempel
    • musikken er terapi for meg
Artikkelside

plaster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom middelalderlatin; fra gresk emplassein ‘forme’

Betydning og bruk

  1. stoffstykke med klebende overflate (og en kompress (1) midt på), brukt til å dekke mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klebe på huden

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noe en får som erstatning for det en ville ha;
    lindring, trøst
Artikkelside

balsam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt balsamr, gjennom latin, fra gresk; opprinnelig semittisk basama ‘dufte’

Betydning og bruk

  1. velluktende saft av harpiks og eterisk (1) olje, særlig fra balsamtreet, brukt til parfymer og i medisin
  2. middel (1, 1) til å stelle hår eller hud med
    Eksempel
    • en balsam for glansfullt hår
  3. i botanikk: prydplante i kurvplantefamilien;
    Balsamita major

Faste uttrykk

  • balsam for sjelen
    noe som gir mental lindring og trøst
    • frisk luft er balsam for sjelen
Artikkelside

plaster på såret

Betydning og bruk

noe en får som erstatning for det en ville ha;
lindring, trøst;
Sjå: plaster, sår
Artikkelside

balsam for sjelen

Betydning og bruk

noe som gir mental lindring og trøst;
Se: balsam
Eksempel
  • frisk luft er balsam for sjelen
Artikkelside

lette 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt létti; jamfør lette (2

Betydning og bruk

  1. det at noe blir gjort lettere;
    Eksempel
    • en stor lette i arbeidet
  2. Eksempel
    • en lette i været
Artikkelside

lise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk lise ‘sakte, mild’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slik musikk er en lise
Artikkelside

trøst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV tro

Betydning og bruk

(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
  • gi, få trøst;
  • et trøstens ord;
  • en mager trøst;
  • det var da enda en trøst;
  • søke trøst i flaska – trøste seg med alkohol
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

lindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lindre eller bli lindra
Døme
  • tablettane gjev lindring nokre timar
Artikkelside

sår 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sár; jamfør sår (2

Tyding og bruk

  1. skade på hud eller slimhinne
    Døme
    • forbinde eit sår;
    • eit sår på leggen;
    • såret har slutta å blø
  2. skade på overflata av noko
    Døme
    • ei furu med svære sår i borken;
    • sår i lakken;
    • store sår i landskapet etter utbygginga
  3. sjeleleg smerte;
    sorg, hugverk, pine
    Døme
    • rive opp gamle sår

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
  • strø salt i såret
    gjere vondt verre
Artikkelside

terapi

substantiv hankjønn

Uttale

terapiˊ

Opphav

av gresk therapeia ‘pleie, kur’

Tyding og bruk

  1. læking av fysiske eller psykiske plager og sjukdomar
    Døme
    • kirurgisk terapi;
    • gå i terapi hos ein psykolog
  2. noko som har helsebringande effekt;
    Døme
    • turen var rein terapi
Artikkelside

plaster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt plástr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk emplassein ‘forme’

Tyding og bruk

  1. stoffstykke med klistrande overflate (og ein kompress (1) midt på), brukt til å dekkje mindre sår med
  2. stoffstykke preparert med legemiddel til å klistre på huda

Faste uttrykk

  • plaster på såret
    noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
    lindring, trøyst
Artikkelside

balsam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt balsamr, gjennom latin, frå gresk; opphavleg semittisk basama ‘ange’

Tyding og bruk

  1. velluktande saft av harpiks og eterisk (1) olje, særleg frå balsamtreet, brukt til parfymar og i medisin
  2. middel (1 til å stelle hår eller hud med
    Døme
    • ein balsam for mjukt og glansfullt hår
  3. i botanikk: prydplante i korgplantefamilien;
    Balsamita major

Faste uttrykk

  • balsam for sjela
    noko som gjev mental lindring og trøyst
    • frisk luft er balsam for sjela
Artikkelside

plaster på såret

Tyding og bruk

noko ein får som erstatning for det ein ville ha;
lindring, trøyst;
Sjå: plaster, sår
Artikkelside

balsam for sjela

Tyding og bruk

noko som gjev mental lindring og trøyst;
Sjå: balsam
Døme
  • frisk luft er balsam for sjela
Artikkelside

lette 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt létti; jamfør lette (3

Tyding og bruk

  1. det at noko blir gjort lettare;
    Døme
    • ein stor lette i arbeidet;
    • det var ein lette at det var over
  2. Døme
    • ein lette i vêret
Artikkelside

hugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av hugge (2

Tyding og bruk

Artikkelside

hugsvaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2