Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside

lekke

verb

Opphav

norrønt leka; trolig fra lavtysk lecken

Betydning og bruk

  1. renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
    Eksempel
    • lufta lekket ut av ballongen;
    • det lekker gass fra røret
  2. i overført betydning: bli kjent
    Eksempel
    • hemmeligheten lekket ut
  3. være utett, ha sprekker eller hull
    Eksempel
    • taket lekker;
    • spannet lekker;
    • lekke som en sil
  4. i overført betydning: røpe noe for noen
    Eksempel
    • enkeltpersoner og bedrifter har lekket strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa
Artikkelside

lekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlekkr

Betydning og bruk

ledd, del i en kjede eller en lenke
Artikkelside

lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lekk (3

Betydning og bruk

åpning, hull som det lekker fra eller gjennom;
lekkasje, utetthet
Eksempel
  • finne lekken i skuta
Artikkelside

sak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at…;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lavtysk leck; av lekke

Betydning og bruk

som lekker, som er utett
Eksempel
  • gummislangen er lekk;
  • begge bøttene er lekk;
  • skipene sprang lekk
Artikkelside

lekre

verb

Opphav

av lekker

Faste uttrykk

  • lekre seg
    nyte, delikatere seg
    • lekre seg med gåselever
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Leckerbischen, sammensatt av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Betydning og bruk

  1. god mat;
    Eksempel
    • villsvin er en lekkerbisken
  2. i overført betydning: noe av særlig interesse eller kvalitet;
    Eksempel
    • Media-Norge er en lekkerbisken for utenlandske investorer;
    • en lekkerbisken av en kokebok
Artikkelside

lekkasje

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk leckasie og nederlandsk lekkage

Betydning og bruk

  1. det å lekke ut;
    sted der noe lekker ut;
    Eksempel
    • det er lekkasje fra tanken;
    • finne lekkasjen på ledningen
  2. i overført betydning: bevisst røping av opplysninger;
    brudd på hemmelighold
    Eksempel
    • saken ble kjent på grunn av en lekkasje i styret
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lekker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , av lecken ‘sleikje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit lekkert måltid
  2. om ting: av god kvalitet;
    Døme
    • eit lekkert baderom;
    • ein lekker, stroppelaus kjole med paljettar
  3. med flott og attraktiv utsjånad
    Døme
    • ein lekker fyr;
    • ei lekker jente
  4. som er godt utført
    Døme
    • ei lekker pasning;
    • han skårar mål med ei lekker heading
  5. Døme
    • ein lekker hest;
    • ein lekker unge

Faste uttrykk

  • gjere seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
      • Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par
Artikkelside

lekkje 2, lekke 2

lekkja, lekka

verb

Opphav

av lekkje (1

Tyding og bruk

binde, feste med lekkje (1
Døme
  • lekkje fast;
  • lekkje i hop
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!
Artikkelside

elevere

elevera

verb

Opphav

av latin elevare ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. heve eller lyfte (til eit høgare nivå)
    Døme
    • ho eleverte dei dvaske grønsakene til ein lekker rett
  2. stille inn høgde på tunge skytevåpen
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Leckerbischen, samansett av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. god mat;
    Døme
    • sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
  2. i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet;
    Døme
    • kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside

gjere seg lekker

Tyding og bruk

Sjå: lekker
  1. pynte seg
  2. prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
    Døme
    • Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par
Artikkelside

snaksy, snacksy

adjektiv

Opphav

av snacks

Tyding og bruk

som smaker godt;
Artikkelside

smiske

smiska

verb

Opphav

samanheng med smeikje

Tyding og bruk

prøve å smeikje (2) seg inn;
gjere seg innbydande, lekker
Døme
  • smiske for sjefen
Artikkelside

forkunn

adjektiv

Opphav

norrønt forkunni ‘huga, forviten’; av kunne (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere forkunn i, på, etter noko
  2. om mat: lekker, god(smakande)
  3. Døme
    • det var forkunt å bli med
Artikkelside
Side 1 av 2