Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

kunsthistorie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vitenskapen om utviklingen i bildekunst, arkitektur, kunsthåndverk og kunstteori
Artikkelside

kunsthistoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har kunsthistorie som fag
Artikkelside

appropriere

verb

Uttale

aproprieˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

Betydning og bruk

tilegne seg, gjøre noe til sitt eget;
særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk
Eksempel
  • maleriet ble appropriert av en annen kunstner
Artikkelside

historisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i filosofi: den oppfatning at all kulturell og samfunnsmessig utvikling er produkter av sine spesielle historiske betingelser, og at det ikke fins noe allmenngyldig og absolutt i denne utviklingen
  2. i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-tallet som brukte historiske stilarter som inspirasjonskilde
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kunsthistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vitskap om utviklinga i biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og kunstteori
Artikkelside

påle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páll; jamfør latin palus ‘påle’

Tyding og bruk

stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
  • huset stod på pålar

Faste uttrykk

  • stå som ein påle
    stå støtt;
    vere påliteleg og sikker
    • han står som ein påle i norsk kunsthistorie
Artikkelside

stå som ein påle

Tyding og bruk

stå støtt;
vere påliteleg og sikker;
Sjå: påle
Døme
  • han står som ein påle i norsk kunsthistorie
Artikkelside

historisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i filosofi: historiesyn der ein ser på all kultur- og samfunnsutvikling som resultat av særskilde historiske vilkår, utan noko allmenngyldig og absolutt i denne utviklinga
  2. i kunsthistorie: periode i siste halvdelen av 1800-talet som nytta historiske stilarter som inspirasjonskjelde
Artikkelside

kunsthistorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har kunsthistorie som fag
Artikkelside

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;
særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre
Døme
  • måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar
Artikkelside