Bokmålsordboka
appropriere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å appropriere | approprierer | approprierte | har appropriert | approprier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| appropriert + substantiv | appropriert + substantiv | den/det approprierte + substantiv | approprierte + substantiv | approprierende |
Uttale
aproprieˊreOpphav
av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’Betydning og bruk
tilegne (1) seg, gjøre noe til sitt eget;
særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk
Eksempel
- maleriet ble appropriert av en annen kunstner