Nynorskordboka
appropriere
appropriera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å approprieraå appropriere | approprierer | approprierte | har appropriert | approprier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| appropriert + substantiv | appropriert + substantiv | den/det approprierte + substantiv | approprierte + substantiv | approprierande |
Uttale
aproprireˊreOpphav
av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’Tyding og bruk
eigne til seg, gjere til sitt eige;
særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre
Døme
- måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar