Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (

Betydning og bruk

sterk vind
i meterologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7 m per sekund, 6–8 på Beauforts skala

Faste uttrykk

liten kuling
moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
sterk kuling
svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s

Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

om bestemmelsessted eller mål:
Eksempel
- dra fra sted til sted;
- følge noen til døra;
- gå til tannlegen;
- sette seg til pianoet;
- sette barn til verden;
- er den virkelig til meg?
- stille til disposisjon;
- bli til noe (stort);
- skride til verket;
- være kalt til misjonær;
- gjøre seg til narr;
- lese til artium;
- sette noen til å gjøre noe;
- stå til regnskap;
- ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
- ha kjennskap til de nye planene;
- tiltykning til regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
- snu ryggen til noen;
- gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
- utsikt til sjøen;
- ansikt til ansikt;
- nikke, smile til noen;
- være villig til forlik;
- se tegn til bedring
- som adverb:
  strømme til;
  slippe til;
  friskne til
om grense for noe:
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- stå i vann til knes;
- en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
- frisk bris til liten kuling;
- til døden skiller oss at;
- drive til vanvidd;
- verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
- fra dag til dag;
- et hus til 3 millioner
om formål:
Eksempel
- utnytte situasjonen til egen fordel;
- få en bok til gjennomsyn;
- komme til hjelp;
- redskap til å grave med;
- ringe inn til skoletimen;
- ha til hensikt;
- råde en til å ta toget;
- duge til noe;
- kle seg til fest;
- blott til lyst;
- ha grunn til å gråte;
- hjelpe til;
- skitne (seg) til;
- det må til – det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
- ha mot til å si ifra;
- være i stand til å sykle;
- en dør er til å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
- høre til;
- knytte seg til, være bundet til noen;
- en dram til maten;
- det ligger til slekta;
- Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
- jeg har ikke sett noe til henne;
- et troll til kjerring;
- hunden til naboen
om tidspunkt:
Eksempel
- alt til sin tid;
- til samme tid;
- nå til dags;
- fra 1940 til 1945;
- til og med – se med (2
i faste uttrykk med styring i genitiv:
Eksempel
- til lands og til vanns;
- gå til alters;
- gjøre alle til lags;
- ha noe til låns;
- være til salgs;
- ha til gode;
- komme til rette
i uttrykk som
Eksempel
- jeg er den siste til å bebreide deg;
- du skulle holde deg for god til å lyve;
- dyret er for stort til å være en grevling
- som adverb:
  en gang til;
  hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
  være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
være til
finnes, eksistere

Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
motsatt myk
Eksempel
- skiene var altfor stive;
- en bil med stive fjærer;
- harde og stive støvler;
- stiv perm, snipp;
- stivt, strittende hår;
- ha et stivt bein
- støl (2
  begynne å bli gammel og stiv
- urørlig
  bli stiv av skrekk
- tykk
  fløten ville ikke bli stiv
ufri, tvungen
Eksempel
- føre seg stivt;
- hilse litt stivt;
- et stivt smil
ubøyelig, stivsinnet
Eksempel
- være stri og stiv
stø (3, 1), sikker
Eksempel
- (ikke) være stiv i engelsk
ublu, drøy
Eksempel
- holde stive priser
- hard, kraftig
  blåse stivt;
  stiv kuling
- hel og full
  sitte i to stive timer

Faste uttrykk

et stivt stykke
noe som er (for) drøyt å si
se stivt på
se vedvarende og intenst på
hun så stivt på oss

Artikkelside

minke

verb

Opphav

norrønt minka

Betydning og bruk

bli mindre;

gå nedover;

avta

Eksempel

det minker med barnetallet i skolen;
salget har minket merkbart i det siste;
lageret vårt minker;
kuling minkende til bris

brukt som adjektiv:
- minkende vind

Faste uttrykk

minkende måne
ne

Artikkelside

varsle

verb

Opphav

av varsel

Betydning og bruk

informere om fare, lovbrudd eller lignende;
si fra
Eksempel
- varsle politiet;
- de varsler med lyssignal;
- hun varslet om mobbing;
- det ble varslet om glatte veier;
- hunden varsler
gi beskjed om noe som skal skje
Eksempel
- varsle streik;
- butikken varsler at de skal stenge;
- det er varslet kuling
være tegn på;
spå (2, 2)
Eksempel
- uglens skrik varsler ulykke

Artikkelside

utsatt

adjektiv

Opphav

jamfør sette og utsette

Betydning og bruk

som en venter med
Eksempel
- gå opp til utsatt prøve
som er satt ut
Eksempel
- utsatt fiskeyngel
som lett rammes;
risikofylt
Eksempel
- kuling på utsatte steder;
- gården ligger utsatt til for ras;
- ha en utsatt stilling

Artikkelside

liten kuling

Betydning og bruk

moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s;

Sjå: kuling

Artikkelside

stiv kuling

Betydning og bruk

sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s;

Sjå: kuling, stiv

Artikkelside

sterk kuling

Betydning og bruk

svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s;

Sjå: kuling

Artikkelside

kulingkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterkt og brått vindkast;

jamfør kuling (2)

Eksempel

paraplyen min vrengte seg i et kulingkast

Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (

Tyding og bruk

sterk vind
i meterologi: vind med styrke 10,8–20,7 meter per sekund, 6–8 på Beauforts vindskala

Faste uttrykk

liten kuling
moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
sterk kuling
svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s

Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
uelastisk, motsett mjuk
Døme
- skiene var altfor stive;
- ein bil med stive fjører;
- harde og stive sko;
- ein stiv perm, snipp;
- stivt, stridt hår;
- ha ein stiv fot
- støl (2
  vere gammal og stiv
- urørleg
  bli stiv av skrekk
- tjukk
  fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri;
tilgjord
Døme
- vere stiv og keitete;
- helse litt stivt;
- eit stivt smil
hardnakka, ubøyeleg
Døme
- vere stiv og strid
dugande;
stø (3, trygg
Døme
- (ikkje) vere stiv i engelsk
dryg, urimeleg
Døme
- halde stive prisar
- hard, kraftig
  blåse stivt;
  stiv kuling
- heil og full
  sitje i to stive timar

Faste uttrykk

sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss

Artikkelside

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;

kveikje, styrkje

Døme

friske på elden;
friske seg med noko

brukt som adjektiv:
- ein friskande bris;
- eit friskande bad

Faste uttrykk

friske opp
- gjere ny att;
  fornye
  fargane friskar opp;
  friske opp heimesida til organisasjonen
- ta opp igjen
  friske opp kunnskapar;
  friske opp fransken;
  friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare;
auke på
vinden friska på til kuling

Artikkelside

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

informere om fare, lovbrot eller liknande;
seie frå (1)
Døme
- varsle politiet;
- dei varslar med lyssignal;
- han varsla om mobbing;
- det vart varsla om glatte vegar;
- hunden varslar
gje melding om noko som skal skje
Døme
- varsle streik frå måndag;
- tromma varslar at no kjem noko nytt;
- det er varsla kuling
vere teikn på;
spå (2
Døme
- den gamle trua at uglar varslar død

Artikkelside

utsett 1

adjektiv

Opphav

jamfør setje og utsetje

Tyding og bruk

som ein ventar med
Døme
- eit utsett møte
som er sett ut
Døme
- utsett yngel
som lett blir råka;
risikofylt
Døme
- vere utsett for vald;
- garden ligg utsett til for ras;
- kuling på utsette stader;
- vere på ein utsett post;
- ha ei utsett stilling

Artikkelside

smelle 2

smella

verb

Tyding og bruk

lyde kort og skarpt
Døme
- det dundra og small frå skytebana;
- det small i isen;
- flagget small friskt i vinden
breste, sprekke med eit smell (2, 1)
Døme
- skaftet small av
bere laust
Døme
- det small i med kuling frå nordvest