Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
25 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kubbe 2

verb

Betydning og bruk

kappe av i kubber (1
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i sammensetninger, beslektet med kuv; opprinnelig noe ‘noe rundt, hvelvet’

Betydning og bruk

kort ukløyvd stykke av trestamme;
Eksempel
  • sage kubber
Artikkelside

butt 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt butr

Betydning og bruk

  1. avhogd stokkende;

Faste uttrykk

  • butt i butt
    med endene inntil hverandre
Artikkelside

kubb

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som kubbe (1

Betydning og bruk

  1. tømmer som er kappet opp i korte stokker;
  2. spill der en kaster pinner for å velte motstanderens trekubber
Artikkelside

kubbestol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stol med ryggstø som er laget av en stor kubbe (1
Artikkelside

kløyve, kløve

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Betydning og bruk

  1. dele i to med øks, kile eller lignende
    Eksempel
    • kløyve ved;
    • kløyve en kubbe til småflis
  2. stykke opp i flere deler;
    Eksempel
    • landet var kløyvd av fjorder;
    • øya ligger midt i elva og kløyver den
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i overført betydning: skape splittelse
    Eksempel
    • saken kløyver bygdesamfunnet

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’
Artikkelside

kabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kafli ‘rundt trestykke’

Betydning og bruk

  2. i seiling: liten blokk (6) med tau for å holde seilet inntil masta
Artikkelside

vedkubbe

substantiv hankjønn

Opphav

av ved (1 og kubbe (1

Betydning og bruk

kubbe som kan brukes til ved
Artikkelside

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Betydning og bruk

ytterste bord som skjæres av en tømmerstokk, og som derfor er utbuet på den ene siden;
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kubbe 2

kubba

verb

Tyding og bruk

kappe av i kubbar (1
Artikkelside

kubbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk kubbi i samansetningar, samanheng med kuv; opphavleg ‘noko rundt eller kvelvt’

Tyding og bruk

kort ukløyvd stykke av ei trestamme;
Døme
  • sage kubbar
Artikkelside

kubben

adjektiv

Tyding og bruk

kort og tjukk;
Artikkelside

kult 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kalv

Tyding og bruk

  1. knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
  2. rundt, kraftig dyr eller menneske
    Døme
    • han har vorte ein retteleg kult;
    • auren var ein fin kult på halvkiloen
  3. liten stokk eller pinne;
    jamfør rorkult
  4. rund bergtopp, koll (1, 2)
Artikkelside

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;
Artikkelside

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt kafli ‘kavl, rundt trestykke’

Tyding og bruk

  2. i segling: lita blokk (5) med tau for å halde seglet inn til masta
Artikkelside

kabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

hun 1, hon

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnn ‘kubbe, terning’

Tyding og bruk

ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida;
Artikkelside

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’
Artikkelside

drubbe

drubba

verb

Opphav

truleg av norrønt drumbr ‘kubbe’

Tyding og bruk

slå hardt eller tungt, drabbe (1
Døme
  • drubbe til ein
Artikkelside
Side 1 av 2