Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
73 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
    • gi en utfyllende kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av en (vanskelig) tekst
Artikkelside

politisk ukorrekt

Betydning og bruk

som ikke er i samsvar med rådende oppfatninger;
Eksempel
  • en politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er korrekt (1);
    Eksempel
    • de har gitt ukorrekte opplysninger
  2. ikke (allment) akseptert;
    Eksempel
    • være ukorrekt kledd;
    • ukorrekt opptreden

Faste uttrykk

  • politisk ukorrekt
    som ikke er i samsvar med rådende oppfatninger;
    motsatt politisk korrekt
    • en politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

sciencefictionroman

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjenromaˊn

Opphav

av science fiction og roman

Betydning og bruk

roman som skildrer en visjon av framtiden;
Eksempel
  • sciencefictionromaner er ofte en kommentar til tiden de er skrevet i
Artikkelside

spisk

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som spiss (2

Betydning og bruk

  1. om hest: med stram holdning;
    Eksempel
    • den flotte spiske traveren
  2. Eksempel
    • en spisk kommentar
    • brukt som adverb:
      • hun avviste ham spiskt
Artikkelside

mannssjåvinistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av mannssjåvinisme
Eksempel
  • ha en mannssjåvinistisk holdning;
  • komme med en mannssjåvinistisk kommentar
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    2. brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

velplassert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som treffer på eller befinner seg på et gunstig sted
    Eksempel
    • skuddet var velplassert i krysset;
    • gi noen et velplassert spark
  2. som kommer på rett tidspunkt eller berører et viktig eller vittig poeng (2);
    Eksempel
    • en velplassert, ironisk kommentar
Artikkelside

flabbete

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en flabbete kommentar
  2. Eksempel
    • store, flabbete ansikter
Artikkelside

sleivete, sleivet

adjektiv

Betydning og bruk

som har lett for å sleive;
Eksempel
  • et sleivete spark på ballen;
  • hun kom med en sleivete kommentar
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst
Artikkelside

flette 4

fletta

verb

Opphav

norrønt flétta; samanheng med falde

Tyding og bruk

  1. tvinne saman bøyelege trådar i eit visst mønster
    Døme
    • flette korger;
    • flette håret
  2. i overført tyding: føye (1)
    Døme
    • flette inn ein kommentar
Artikkelside

politisk ukorrekt

Tyding og bruk

som ikkje er i samsvar med rådande oppfatningar;
Sjå: ukorrekt
Døme
  • ein politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er korrekt (1);
    Døme
    • opplysningane var ukorrekte;
    • du har brukt ein ukorrekt framgangsmåte
  2. som ikkje er (allment) akseptert;
    Døme
    • vere ukorrekt kledd;
    • språkbruken var ukorrekt

Faste uttrykk

  • politisk ukorrekt
    som ikkje er i samsvar med rådande oppfatningar;
    motsett politisk korrekt
    • ein politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

usmakeleg, usmakleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med vond smak
    Døme
    • kaffien var heilt usmakeleg
  2. moralsk forkasteleg;
    utan finkjensle;
    Døme
    • eit usmakeleg tilbod;
    • ein usmakeleg spøk;
    • kome med ein usmakeleg kommentar
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. rask, skarp og kortvarig påverknad av noko spist;
    Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. vondsinna kommentar
    Døme
    • han kom med eit stikk til kritikarane
  6. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
    • rykta held stikk
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren
Artikkelside

sleivspark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i fotball: unøyaktig, uvyrdent spark
    Døme
    • innlegget vart eit sleivspark
  2. i overført tyding: flåsete eller uvyrden kommentar;
    ufin slengmerknad
    Døme
    • politikaren kom med fleire sleivspark mot politiske motstandarar
Artikkelside

sleivete

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å sleive;
Døme
  • målet kom etter eit sleivete tilbakespel til keeper;
  • ho kom med ein sleivete kommentar
Artikkelside

overberande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje for streng;
    mild, tolsam
    Døme
    • vere overberande mot nokon
  2. som uttrykkjer forakt eller vanvyrnad;
    hædande, nedlatande, halvt spottande
    Døme
    • berre få eit overberande smil til kommentar
Artikkelside