Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
57 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
kollaborere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
collaborer
eller
tysk
kollaborieren
,
fra
middelalderlatin
collaborare
,
av
latin
col-
og
laborare
‘arbeide’
;
jamfør
kol-
Betydning og bruk
samarbeide (med fienden)
Artikkelside
kolje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
kol
‘kull’, etter svart flekk på sidene
Betydning og bruk
hyse
Artikkelside
kull
2
II
,
køl
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kol
Betydning og bruk
svart, brennbart stoff med høyt innhold av
karbon
(
2
II)
, enten utvunnet av berget eller produsert ved å
tørrdestillere
tre
Eksempel
bryte
kull
;
fyre med
kull
;
svart som
kull
som etterledd i ord som
grillkull
steinkull
trekull
kullstift
Eksempel
tegne med kull
Artikkelside
Nynorskordboka
54
oppslagsord
kol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kol
Tyding og bruk
svart, brennbart stoff som er rikt på
karbon
(
2
II)
, anten vunne ut av berget eller laga ved å
tørrdestillere
tre
Døme
bryte kol
;
fyre med kol
;
svart som kol
som etterledd i ord som
grillkol
steinkol
trekol
kolstift
Døme
teikne med kol
Artikkelside
kole
2
II
kola
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
ta inn
kol
(1)
(til drivstoff)
;
bunkre kol
sverte med kol
Faste uttrykk
kole på
få opp farta
;
ta sterkare i
Artikkelside
glødande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som
glør
;
brennande, varm, lysande
Døme
glødande jern
brukt forsterkande om noko som er varmt
Døme
sola gav glødande varme heile dagen
brukt som adverb:
panna er glødande varm
engasjert, lidenskapeleg
;
med sterke kjensler
Døme
ein glødande forkjempar
;
ha ei glødande interesse for temaet
brukt som adverb:
ho er glødande oppteken av miljøvern
Faste uttrykk
samle glødande kol på hovudet til nokon
løne vondt med godt, og slik vekkje samvitsnag
Artikkelside
lagerressurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
naturressurs
som ikkje kan fornyast,
til dømes
olje og kol
;
til skilnad frå
kretsløpsressurs
Artikkelside
brunkol
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kol
(1)
som er ein mellomting mellom torv og steinkol
;
lignitt
Artikkelside
brennar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
2
II)
Tyding og bruk
person (
til dømes
i industrien) som tilverkar noko ved brenning
apparat som varmar opp rom ved å nytte olje, kol, gass
eller liknande
som brennstoff
Døme
treflis blir mata inn i brennaren
apparat til å
brenne
(
2
II
, 3)
med
del av lampe, reiskap
eller liknande
der logen kjem fram
Døme
flammene frå primusen strøymer ut frå brennaren
Artikkelside
fossilt brensel
Tyding og bruk
brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
;
Sjå:
brensel
,
fossil
Artikkelside
brensel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
fast, flytande
eller
gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn
;
brennefang
Døme
hogge ved til brensel
;
bruke kol som brensel
Faste uttrykk
fossilt brensel
brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
magasinomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
omn med opplagsstad for brensel, særleg koks eller kol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100