Avansert søk

97 treff

Bokmålsordboka 39 oppslagsord

knipe 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knipe seg i armen;
    • knipe av veken på et lys
  2. gripe eller ta raskt
    Eksempel
    • katten knep en mus;
    • bli knepet i nasking;
    • knipe seieren
  3. klemme, presse
    Eksempel
    • knipe sammen munnen;
    • knipe seg foran konkurrentene
  4. holde hardt;
    være vanskelig
    Eksempel
    • det kniper med kontanter;
    • det knep med å bli ferdig i tide
  5. spare unødig
    Eksempel
    • knipe på maten

knipe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vanskelig situasjon
Eksempel
  • komme i en lei knipe

utløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i botanikk: sideskudd på plante, som kan slå rot
    Eksempel
    • knipe utløpere av jordbærplanter
  2. del som er utgått fra en større helhet;
    forgrening, videreutvikling
    Eksempel
    • utløpere fra en bre;
    • naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen

som en lus mellom to negler

Betydning og bruk

i knipe;
Se: lus, negl

ro seg i land

Betydning og bruk

komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk);
Se: land, ro

i beit

Betydning og bruk

i en vanskelig situasjon;
i knipe;
Se: beit
Eksempel
  • komme i beit;
  • sette noen i beit;
  • han er aldri i beit for svar;
  • være i beit for penger

komme i heisen

Betydning og bruk

(etter gammel straffemetode til sjøs der en ble heist opp i råa med en stropp under armene) komme i knipe;
måtte stå til rette;
Se: heis

snerpe 2

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snerpe sammen munnen
  2. brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekke seg sammen
    Eksempel
    • heggebær har en snerpende smak

Faste uttrykk

  • snerpe seg sammen
    trekke seg sammen

opprådd

adjektiv

Opphav

jamfør (5

Betydning og bruk

i beit, i knipe;

Faste uttrykk

  • være opprådd for
    mangle
    • være helt opprådd for penger

nødsfall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fall (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i nødsfall
    hvis det blir tvingende nødvendig;
    til nød

Nynorskordboka 58 oppslagsord

knipe 2

knipa

verb

Tyding og bruk

  1. klemme, trykkje med fingrar, tong og liknande;
    Døme
    • knipe av noko;
    • knipe seg i armen
  2. trive, nappe, rive til seg;
    gripe, fakke
    Døme
    • vere snar til å knipe noko;
    • bli knipen i nasking
  3. klemme, trykkje, presse
    Døme
    • knipe saman munnen;
    • skoen knip
  4. vere vanskeleg;
    halde hardt
    Døme
    • det knip om kontantar
  5. spare, gnike
    Døme
    • knipe inn på utgiftene;
    • knipe på smøret

knipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av knipe (2

Tyding og bruk

vanskeleg situasjon;
Døme
  • han er i litt av ei knipe

knipen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vere knipen på maten

kreppe 3

kreppa

verb

Opphav

norrønt kreppa ‘trykkje saman, klemme’; jamfør kreppe (2

Tyding og bruk

  1. krøkje, klemme saman;
    krulle inn
  2. gjere smalare, knipe inn

nyp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å knipe eller nappe;
    jamfør nype (3
  2. samleie
    Døme
    • dei var berre ute etter eit nyp

Faste uttrykk

  • få seg eit nyp
    ha samleie
    • han fekk seg eit nyp i helga

snerpe 2

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnet
  3. brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekkje seg saman
    Døme
    • syrleg og snerpande kvitvin

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop

opprådd

adjektiv

Opphav

jamfør (6

Tyding og bruk

i beit, i knipe;

Faste uttrykk

  • vere opprådd for
    mangle
    • vere heilt opprådd for idear

omrømme 2

omrømma

verb

Opphav

jamfør rom (3 ‘skaffe seg rom’

Faste uttrykk

  • omrømme seg
    ordne sakene sine;
    kome seg or ei mellombels knipe
    • ta opp eit lite lån, så ein får omrømme seg

naudsfall, nødsfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fall

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i naudsfall
    om det gjeld, om det knip

naude

nauda

verb

Opphav

frå lågtysk og frisisk nauen ‘klemme, knipe’, innverknad frå naud; same opphav som nauve

Tyding og bruk

  1. vere til skade eller meins;
    plage
    Døme
    • tankane nauda henne;
    • fryse så det naudar
  2. ta skade av;
    vere plaga av
    Døme
    • han naudar ikkje av ei regnbye

Faste uttrykk

  • det naudar ikkje
    det står ikkje på