Bokmålsordboka
knipe 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en knipe | knipen | kniper | knipene |
hunkjønn | ei/en knipe | knipa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en knipe | knipen | kniper | knipene |
hunkjønn | ei/en knipe | knipa |