Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
105 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
klokke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
i idrett
: ta tiden
Eksempel
løperen ble
klokket
inn på 2.01,3
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klokka
,
fra
lavtysk
eller
middelalderlatin
;
trolig
opprinnelig
keltisk
lydord
Betydning og bruk
dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med
;
stor bjelle
Eksempel
støpe
klokker
;
det kimer i klokker
;
ringe med klokkene
som etterledd i ord som
kirkeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Eksempel
kunne klokka
;
kikke på klokka
;
klokka tikker og går
;
det hang en klokke på veggen
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
gullklokke
stoppeklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Eksempel
hvor mye er klokka?
vi møtes klokka åtte
;
klokka er ti
;
klokka nærmer seg fire
;
stille klokka
;
passe klokka
;
skru klokka tilbake
apparat som gir lydsignal
Eksempel
klokka ringer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelformet beholder
som etterledd i ord som
dykkerklokke
osteklokke
klokkeformet blomst
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
gå som en klokke
fungere jevnt og sikkert
klokka tikker
det haster
klokka tikker for etterforskningen
klokken er slagen
det er over eller forbi med noe
Artikkelside
timer
,
taimer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
tai´mer
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
mekanisme i et elektronisk apparat som setter i gang eller avslutter en prosess etter innstilt tid
;
tidsbryter
Eksempel
vaskemaskin med timer
instrument som måler og viser tid
;
tidsmåler
,
ur
(
2
II)
,
klokke
(
1
I
, 2)
Eksempel
sette timeren til å telle ned to minutter
Artikkelside
skipsklokke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klokke
(
1
I
, 1)
om bord på fartøy, brukt til å angi tiden med og som tåkesignal når fartøyet ligger for anker
Artikkelside
sinke
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
seinke
, av
seinn
;
jamfør
sen
(
3
III)
Betydning og bruk
hefte
(
2
II
, 1)
,
oppholde
;
forsinke
Eksempel
bli
sinket
på veien
;
råvaremangelen sinker produksjonen
om klokke: gå for sakte
;
motsatt
fortne
Eksempel
klokka sinker et minutt i timen
Artikkelside
tallskive
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skive på klokke
eller
et annet måleinstrument som er inndelt med tall for å vise
for eksempel
timer og minutter
om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside
nulle ut
Betydning og bruk
stille på null
;
Se:
nulle
Eksempel
nulle ut en klokke
;
nulle ut skattekutt
Artikkelside
klokka tikker
Betydning og bruk
det haster
;
Se:
klokke
Eksempel
klokka tikker for etterforskningen
Artikkelside
takk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
tikk takk
brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside
slagverk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse på
slaginstrumentene
i et orkester
Eksempel
spille slagverk
;
trommer, cymbal og klokkespill er slagverk
del av urverk i en klokke som gjør at den
slår
(
2
II)
for å markere timene
Faste uttrykk
melodisk slagverk
slagverk som er stemt og kan spille ulike tonehøyder,
for eksempel
klokkespill, vibrafon og pauker
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
klokke
2
II
klokka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
i
idrett
: ta tida
Døme
bli klokka først inn
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
klekke
1
I
klekka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klecken
Tyding og bruk
bli nok, mone
Døme
det klekk ikkje
;
det klekk ikkje til
Artikkelside
timer
,
taimar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tai´mer
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid
;
tidsbrytar
Døme
steikeomn med timer
instrument som måler og viser tid
;
tidsmålar
,
ur
(
2
II)
,
klokke
(
1
I
, 2)
Døme
setje timeren til å telje ned to minutt
Artikkelside
skipsklokke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klokke
(
1
I
, 1)
om bord på eit fartøy, brukt til å melde tida og til å gje tåkesignal med når fartøyet ligg til ankers
Artikkelside
seinke
seinka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinka
, av
seinn
;
jamfør
sein
Tyding og bruk
hefte
(
2
II
, 1)
,
opphalde
;
forseinke
Døme
ulykka seinkar trafikken
;
inkompetanse seinka sakshandsaminga
minke
(2)
;
gjere mindre eller langsamare
Døme
de må seinke farten
om klokke: gå for sakte
;
motsett
fortne
Døme
klokka seinkar fem minutt i døgnet
Artikkelside
talskive
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skive på klokke eller andre måleinstrument som er delt inn med tal for å syne
til dømes
timar og minutt
om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside
takk
3
III
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
tikk takk
brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside
tuske
4
IV
tuska
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tysk
tauschen
‘byte’ og
täuschen
‘svike’
Tyding og bruk
drive bytehandel (ofte med kjøpslåing og lureri)
;
byte
(
3
III)
Døme
tuske til seg ei klokke
Artikkelside
slagverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
samnemning på
slaginstrumenta
i eit orkester
Døme
spele slagverk
;
trommer, triangel og klokkespel er slagverk
del av urverket i ei klokke som gjer at ho
slår
(
2
II)
for å markere timane
Faste uttrykk
melodisk slagverk
slagverk som er stemt og kan spele ulike tonehøgder,
til dømes
klokkespel, marimba og paukar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100