Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
klarinett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
av
latin
clarus
‘som lyder klart’
Betydning og bruk
rørformet
treblåseinstrument
med nebbformet munnstykke
Artikkelside
klarinettist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som spiller
klarinett
Artikkelside
klaff
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
klappe
, påvirket av
eldre
tysk
Klaff
‘spalte, åpning’
Betydning og bruk
plate eller lokk med hengsler
;
lem
(
1
I
, 1)
Eksempel
et spisebord med
klaffer
;
slå ned
klaffen
i skatollet
;
en
klaff
til å trekke ut
slå
(
1
I)
Eksempel
skyve klaffen fra
ventil
(1)
som åpner og stenger seg
Eksempel
klaffene
på en klarinett
;
han har problemer med en klaff i hjertet
brett eller flik på et klesplagg
Eksempel
sy en klaff over lomma
;
en lue med klaffer over ørene
Artikkelside
treblåseinstrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
fløyte, saksofon, obo, klarinett, fagott ofl kalles
treblåseinstrumenter
Artikkelside
blåseinstrument
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
musikkinstrument der en får fram toner ved å blåse
Eksempel
fløyte, klarinett og horn er
blåseinstrumenter
Artikkelside
altklarinett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klarinett med tone mellom sopran- og bassklarinett
;
jamfør
alt
(
1
I
, 5)
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
klarinett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
av
latin
clarus
‘som lyder klart’
;
samanheng med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
røyrforma
treblåseinstrument
med nebbforma munnstykke
Artikkelside
klarinettist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som spelar
klarinett
Døme
klarinettisten i eit jazzorkester
Artikkelside
klaff
1
I
,
klaffe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klappe
, med
innverknad
frå
eldre
tysk
Klaff
‘spalte, opning’
Tyding og bruk
plate eller lok med hengsler
;
lem
(
1
I
, 1)
,
Døme
slå opp klaffane på bordet
;
skatollet har ein klaff til å slå ned
slå
(
1
I)
Døme
skuve klaffen frå
ventil
(1)
som opnar og stengjer seg
Døme
klaffane på ein klarinett
;
han har problem med ein klaff i hjartet
brett eller flik på eit klesplagg
Døme
sy ein klaff over lomma
;
ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside
altklarinett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klarinett med tone mellom sopran- og bassklarinett;
jamfør
alt
(
1
I)
Artikkelside
skalmeie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
,
gammalfransk
;
frå
gresk
av
kalamos
‘røyr’
Tyding og bruk
gammaldags røyrfløyte av tre
Døme
obo, fagott og klarinett har kome i staden for skalmeie
Artikkelside
blåseinstrument
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
musikkinstrument der ein får fram tonar ved å blåse
Døme
fløyte, klarinett og horn er blåseinstrument
Artikkelside