Avansert søk

43 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Betydning og bruk

  1. liten vogn (med to hjul)
    Eksempel
    • kjøre med hest og kjerre
  2. (gammel, skrøpelig) bil
    Eksempel
    • skifte ut kjerra

vippekjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre med tipp (2, 1)

stolkjerre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjerre med stoler til passasjerer

bakfjøl, bakfjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bakerste fjøl (1) i karmen på en båt, kjerre eller lignende

karet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Betydning og bruk

stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
  • kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, fra italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

karjol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

lett, tohjult hestekjøretøy til persontransport

karriere

substantiv hankjønn

Uttale

kariæˋre

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin carraria ‘kappkjøringsbane’; av latin carrus ‘kjerre’

Betydning og bruk

  1. levevei i yrkeslivet
    Eksempel
    • en politisk karriere;
    • satse på en karriere som kunstner;
    • han har en lang og ganske mislykket karriere bak seg
  2. i ridning: strak galopp

Faste uttrykk

  • gjøre karriere
    gjøre det godt i yrkeslivet;
    avansere raskt
    • hun dro utenlands for å gjøre karriere

karosseri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, av carosse ‘stor gallavogn’, av latin carrus ‘kjerre’; jamfør karosse

Betydning og bruk

ytre deler på kjøretøy;
til forskjell fra chassis (1)

kjerrevei, kjerreveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vei som (bare) er kjørbar med kjerre;
dårlig vei

Nynorskordboka 24 oppslagsord

kjerre 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerra; av latin carrus

Tyding og bruk

  1. enkel vogn (med to hjul)
    Døme
    • hest og kjerre
  2. (gammal, skrøpeleg) bil
    Døme
    • skifte ut kjerra

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

kjerreveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veg som (berre) er køyrande med kjerre;
dårleg veg

kjerrehjul

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

karosseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av carosse ‘stor gallavogn’, av latin carrus ‘kjerre’; jamfør karosse

Tyding og bruk

ytre delar på køyretøy;
til skilnad frå chassis (1)

karet

substantiv hankjønn

Uttale

kareˊt

Opphav

gjennom tysk, frå latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjol

Tyding og bruk

stor, lukka (heste)vogn
Døme
  • kareten har vorte brukt under alle dei offisielle besøka til dronninga

bakfjøl

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

attarste fjøl (1) i karmen på ein båt, kjerre eller liknande

karjol

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

lett tohjulsvogn for éin person (og skysskar), dregen av ein hest

karosse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk carrosse, frå italiensk; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

stor stasvogn med fire hjul;

karikere

karikera

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

framstille eller etterlikne på ein låtteleggjerande måte
Døme
  • karikere ein person
  • brukt som adjektiv:
    • gje att i karikert form