Bokmålsordboka
kjerre
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjerre | kjerren | kjerrer | kjerrene |
| hunkjønn | ei/en kjerre | kjerra | ||
Opphav
norrønt kerra; av latin carrusBetydning og bruk
- liten vogn (med to hjul)
Eksempel
- kjøre med hest og kjerre
- som etterledd i ord som
- dragkjerre
- håndkjerre
- (gammel, skrøpelig) bil
Eksempel
- skifte ut kjerra