Bokmålsordboka
karet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karet | kareten | kareter | karetene |
Opphav
gjennom tysk, fra latin carrus ‘kjerre’; jamfør karjolBetydning og bruk
stor, lukket firehjult (heste)vogn
Eksempel
- kongeparet kjører i karet gjennom hovedstadens gater