Bokmålsordboka
karjol
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karjol | karjolen | karjoler | karjolene |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin carriola; diminutiv av latin carrus ‘kjerre’Betydning og bruk
lett, tohjult hestekjøretøy til persontransport