Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
192 treff
Bokmålsordboka
99
oppslagsord
kart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǫrtr
, opprinnelig ‘noe som er skrumpet’
Betydning og bruk
umoden frukt eller umodent bær
Eksempel
plukke
kart
som etterledd i ord som
eplekart
moltekart
i overført betydning
: liten ting eller person
Eksempel
en kart av en jentunge
Faste uttrykk
ikke en kart
absolutt ingen
det var ikke en kart å se
Artikkelside
kart
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
carte
og
latin
c
(
h
)
arta
;
fra
gresk
khartes
‘papir’
Betydning og bruk
grafisk framstilling av en del av jordoverflaten (
eller
stjernehimmelen)
Eksempel
geologisk
kart
;
et
kart
over Rondane
;
lese
kart
;
tegne
kart
som etterledd i ord som
sjøkart
verdenskart
liste
(
1
I)
,
oversikt
;
dagsorden
Eksempel
en rekke saker står på kartet i dag
som etterledd i ord som
spisekart
vinkart
Faste uttrykk
kartet stemmer ikke med terrenget
teorien stemmer ikke med virkeligheten
sette noe på kartet
gjøre noe synlig og kjent
sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger
Artikkelside
karte
verb
Vis bøyning
Faste uttrykk
karte seg
utvikle seg til
kart
(
1
I
, 1)
Artikkelside
orientere seg
Betydning og bruk
Se:
orientere
finne ut hvor en er
Eksempel
orientere
seg ved hjelp av kart og kompass
;
jeg har problem med å orientere meg i storbyen
finne seg til rette
;
sette seg inn i
;
få oversikt over hovedlinjene
Eksempel
jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene
;
det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
Eksempel
bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper
;
han orienterte seg mot kommunismen
Artikkelside
karte seg
Betydning og bruk
utvikle seg til
kart
(
1
I
, 1)
;
Se:
karte
Artikkelside
sette noe på kartet
Betydning og bruk
gjøre noe synlig og kjent
;
Se:
kart
Eksempel
sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger
Artikkelside
kartet stemmer ikke med terrenget
Betydning og bruk
teorien stemmer ikke med virkeligheten
;
Se:
kart
Artikkelside
ikke en kart
Betydning og bruk
absolutt ingen
;
Se:
kart
Eksempel
det var ikke en kart å se
Artikkelside
knytte seg
Betydning og bruk
Se:
knytte
trekke seg sammen
;
klemme
Eksempel
leggmusklene
knyttet
seg
;
det
knytter
seg i magen
om blomsterbunn: svulme opp til kart
Eksempel
eplene knytter seg
Artikkelside
synoptisk værkart
Betydning og bruk
kart over tilstanden i atmosfæren ved et bestemt tidspunkt
;
Se:
synoptisk
Artikkelside
Nynorskordboka
93
oppslagsord
kart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kǫrtr
, opphavleg ‘noko som er innskrumpa’
Tyding og bruk
umogen frukt
eller
umoge bær
Døme
plukke kart
som etterledd i ord som
eplekart
moltekart
i
overført tyding
: liten ting eller person
Døme
han er berre ein kart
Faste uttrykk
ikkje ein kart
absolutt ingen
ikkje ein kart var å sjå
Artikkelside
kart
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kart
(
1
I)
Tyding og bruk
knute
(4)
Artikkelside
kart
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
carte
og
latin
c
(
h
)
arta
;
frå
gresk
khartes
‘papir’
Tyding og bruk
grafisk framstilling av ein del av jordyta (
eller
stjernehimmelen)
Døme
geologisk kart
;
eit kart over Hardangervidda
;
lese kart
;
teikne kart
som etterledd i ord som
sjøkart
verdskart
liste
(
1
I)
,
oversyn
;
dagsorden
Døme
kva står på kartet i dag?
som etterledd i ord som
matkart
vinkart
Faste uttrykk
kartet stemmer ikkje med terrenget
teorien stemmer ikkje med røynda
setje noko på kartet
gjere noko synleg og kjent
eit flott arrangement som set kommunen på kartet
Artikkelside
karte
karta
verb
Vis bøying
Opphav
av
kart
(
1
I)
og
kart
(
2
II)
Tyding og bruk
hogge av kvister og knutar på eit tre
Faste uttrykk
karte seg
utvikle seg til
kart
(
1
I
, 1)
Artikkelside
lese
lesa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lesa
‘plukke, samle, lese’
,
i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå
latin
legere
‘samle, lese’
;
jamfør
lekse
(
1
I)
Tyding og bruk
følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk
;
forstå skriftteikn
Døme
lære å lese og skrive
;
han las høgt for ungane før dei la seg
;
ho sit og les i avisa
;
eg har lese om han på nettet
;
kan du lese av målaren?
eg er dårleg til å lese kart
tolke
(2)
,
forstå
(1)
Døme
eg les dette teiknet som R
;
han vart fristilt (les: sagt opp)
;
lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
seie fram etter skrift
;
deklamere
(1)
;
be
(
1
I
, 2)
Døme
elevane las opp dikt for foreldra
;
lese kveldsbøn
;
lese for maten
prøve å lære
;
studere
Døme
lese på leksene
;
studentane les til eksamen
;
ho las matematikk på universitetet
gje (privat)undervisning
Døme
han les med dei før norskprøva
Faste uttrykk
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
lese seg til
lære noko ved å lese
eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
lese tankane til nokon
skjøne kva nokon tenkjer
lese ut
gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)
Artikkelside
synoptisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i stutte drag
;
kortfatta, oversiktleg
Faste uttrykk
dei synoptiske evangelia
samnemning på dei tre første
evangelia
, etter Matteus, Markus og Lukas
synoptisk vêrkart
kart over den atmosfæriske tilstanden på eit visst tidspunkt
Artikkelside
plotte
plotta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
merkje av på kart, i diagram
eller liknande
(
til dømes
ein posisjon, ei rørsle eller ei hending)
Døme
dei plottar punkta på arket
Faste uttrykk
plotte inn
føre inn i eit grafisk eller elektronisk system
dei plotta inn anløpshamnene til skipet
;
arbeidsoppgåvene vart plotta inn i systemet
Artikkelside
orientere
orientera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’
;
jamfør
orient
Tyding og bruk
plassere eller vende i ei viss lei
Døme
husa er orienterte nord–sør
;
orientere kartet
i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
setje inn i
;
opplyse
,
rettleie
Døme
leiaren orienterte dei tilsette om saka
;
han er orientert om vedtaket
drive med
orientering
(4)
;
vere med i orienteringsløp
Faste uttrykk
orientere seg
finne ut kvar ein er
terrenget er vanskeleg å orientere seg i
;
dei brukte kart og kompass for å orientere seg
finne seg til rette
;
setje seg inn i
;
få oversyn over hovuddraga
det er eit stort materiale å orientere seg i
;
det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken
;
ho orienterte seg mot katolisismen
Artikkelside
kort
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
charta
,
av
gresk
khartes
;
samanheng
med
kart
(
3
III)
Tyding og bruk
firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift
eller liknande
på
Døme
sende kort frå ferieturen
som etterledd i ord som
frikort
førarkort
ID-kort
julekort
klippekort
medlemskort
postkort
prospektkort
visittkort
vognkort
lite, firkanta pappblad med figurar
eller
tal til leik, spel
;
spelkort
Døme
dele ut korta
;
spele kort
Faste uttrykk
blande korta
få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kike nokon i korta
få greie på kva nokon vil gjere
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
liggje i korta
vere underforstått, klart
setje alt på eitt kort
satse alt på éin sjanse, éi sak
eller liknande
sikkert kort
noko eller nokon som gjev utteljing
Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
spele korta sine godt
utnytte dei sjansane ein får
sterkt kort
noko eller nokon det er verdt å satse på
Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk
;
vårt sterkaste kort på jentesida
syne korta
kome med det ein har å fare med
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
knyte teppe
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100