Bokmålsordboka
kart 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kart | karten | kartkarter | kartene |
Opphav
norrønt kǫrtr, opprinnelig ‘noe som er skrumpet’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- ikke en kartabsolutt ingen
- det var ikke en kart å se