Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
390 treff

Bokmålsordboka 176 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

ise

verb

Opphav

norrønt ísa

Betydning og bruk

  1. bli dekket med is
    Eksempel
    • båten var iset over det hele;
    • skiene iset
  2. legge ned i is
    Eksempel
    • fisken blir iset i kasser
  3. framkalle iskald fornemmelse;
    jamfør isne
    Eksempel
    • vinden iste gjennom oss;
    • redselen iste gjennom henne;
    • det iser i en tann

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is
    • ise av kjøleskapet
  • ise ned
    bli tynget ned av is
Artikkelside

kunstis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunstig (1) framstilt is, ofte brukt til å stå på skøyter på
Eksempel
  • skøytebane med kunstis
Artikkelside

landløs, landlaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. løs fra land
    Eksempel
    • landløs is i vannmagasiner
  2. som ikke eier jord
    Eksempel
    • landløse fattigfolk
Artikkelside

når helvete fryser til is

Betydning og bruk

aldri eller med svært liten sannsynlighet;
Eksempel
  • jeg gir meg først når helvete fryser til is
Artikkelside

på dypt vann

Betydning og bruk

uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
ille ute;
Se: dyp, vann
Eksempel
  • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

på tynn is

Betydning og bruk

på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på;
Se: is, tynn
Eksempel
  • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

tining

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe tiner eller blir tint;
Eksempel
  • tining av is;
  • sette bilen til tining
Artikkelside

teist 1

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊt

Opphav

jamfør teisme

Betydning og bruk

tilhenger av teisme
Artikkelside

teisme

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊme

Opphav

fra fransk; av gresk theos ‘gud’

Betydning og bruk

filosofisk og religiøs lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt og som aktivt styrer verden utenfra;
til forskjell fra ateisme, deisme og panteisme
Artikkelside

Nynorskordboka 214 oppslagsord

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Tyding og bruk

  1. frose vatn, frosen væske
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • mesteparten av Grønland er dekt med is;
    • hendene hennar var kalde som is
  2. Døme
    • whisky med is
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Døme
    • isen på fjorden måtte brytast opp med isbrytar;
    • gå gjennom isen
  4. Døme
    • ha is til dessert;
    • is er godt når det er varmt

Faste uttrykk

  • bryte isen
    vinne over motsetning, misstemning eller liknande
  • leggje noko på is
    leggje til sides, utsetje handsaminga, dryge med å ta avgjerd
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
  • skyte is
    om frosne ting, til dømes matvarer: få iskappe rundt seg når dei kjem i varmare luft eller vatn
Artikkelside

ise

isa

verb

Opphav

norrønt ísa

Tyding og bruk

  1. fryse, bli til is
    Døme
    • ise til botnar
  2. dekkje med is;
    bli dekt av is
    Døme
    • båten var ist over det heile;
    • vengene på flyet hadde lett for å ise;
    • det iser under skiene;
    • skiene iser
  3. leggje ned i is
    Døme
    • fisken blir ist i kasser
  4. blåse iskaldt
    Døme
    • vinden iste kaldt
  5. skape ei iskald kjensle;
    gå iskaldt gjennom, kulse
    Døme
    • frosten iser gjennom dei;
    • det iser i tennene

Faste uttrykk

  • ise av
    fjerne is (til dømes frå eit kjøleskap)
  • ise ned
    bli tyngd ned av is (til dømes om båt)
Artikkelside

smeltevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vatn som lagar seg når snø eller is smelter
Artikkelside

havis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grov is av havvatn
Døme
  • global oppvarming gjer at havisen smelter
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynn is;
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • tynne oljer
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

sublimere

sublimera

verb

Opphav

frå latin ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. om fast emne: gå beinveges over i gassform
    Døme
    • både is og snø kan sublimere
  2. få eit fast stoff til å gå beinveges over i gassform
  3. i psykologi: forme om ei (fortrengd) drift (3) med å la henne få utløysing i åndsarbeid eller liknande
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

spegelblank

adjektiv

Tyding og bruk

  1. blank som ein spegel
    Døme
    • spegelblank is
  2. Døme
    • spegelblanke vegar
Artikkelside

teistisk

adjektiv

Uttale

te-isˊtisk

Tyding og bruk

som gjeld teisme
Artikkelside

teist 1

substantiv hankjønn

Uttale

te-isˊt

Opphav

jamfør teisme

Tyding og bruk

tilhengjar av teisme
Artikkelside