Bokmålsordboka
landløs, landlaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| landlaus | landlaust | landlause | landlause |
| landløs | landløst | landløse | landløse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| landlausere | landlausest | landlauseste |
| () | () | () |
Betydning og bruk
- løs fra land
Eksempel
- landløs is i vannmagasiner
- som ikke eier jord
Eksempel
- landløse fattigfolk