Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

invitere

verb

Opphav

av latin invitare ‘innby’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • invitere til selskap;
    • invitere på et glass øl
  2. Eksempel
    • inflasjon og prisstigning inviterer ikke til sparing
Artikkelside

prateprogram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør talkshow

Betydning og bruk

tv- eller radioprogram med samtale mellom en eller flere programledere og gjester
Eksempel
  • bli invitert til et berømt amerikansk prateprogram;
  • jeg hører mye på prateprogrammet deres på podkast
Artikkelside

backstage

adverb

Uttale

bækˊksteidsj

Opphav

av engelsk back ‘bak’ og stage ‘scene’

Betydning og bruk

bak scenen, i området der de som opptrer, oppholder seg før og etter opptreden;
Eksempel
  • bli invitert backstage;
  • det er spent stemning backstage
Artikkelside

snikskryt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør snikskryte

Betydning og bruk

selvskryt kamuflert som ydmyke eller selvironiske ytringer
Eksempel
  • jeg er lei av alt snikskrytet hennes;
  • å klage over at en ikke kan feire bursdagen sin fordi en er invitert på middag på slottet, er bare snikskryt
Artikkelside

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet
Artikkelside

underholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. støtte økonomisk;
    Eksempel
    • underholde sin familie;
    • en mesen som underholder unge kunstnere
  2. gjøre det hyggelig, gøy eller spennende for;
    Eksempel
    • underholde gjestene med morsomme historier;
    • han underholdt forsamlingen med solosang;
    • bli invitert til å underholde i et selskap;
    • underholde seg med en roman
Artikkelside

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Betydning og bruk

  1. midt på dagen, omkring klokka tolv;
    tid da en spiser middag (2)
    Eksempel
    • lørdag middag
  2. hovedmåltid midt på dagen eller senere
    Eksempel
    • be noen på middag;
    • kommer du hjem til middag?
    • spise sen middag;
    • bli invitert ut på middag;
    • ha småsei til middag

Faste uttrykk

  • ikke huske fra tolv til middag
    være glemsk
  • sove/hvile middag
    ta en hvil etter middag (2);
    jamfør middagshvil
    • mannen min lå og sov middag;
    • hjemme hos oss hviler vi alltid middag klokken fem
Artikkelside

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Betydning og bruk

  1. person som er på besøk
    Eksempel
    • invitere gjester;
    • uventede gjester
  2. person som bor på hotell eller lignende eller tar del i ulike felles aktiviteter
    Eksempel
    • hotellet tar 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, forestilling, konsert eller lignende
    Eksempel
    • gjester i studio er i dag …
  4. i norrøn tid: medlem av hirden med vakt- og speidertjeneste

Faste uttrykk

  • ubudne gjester
    folk som tar seg ulovlig inn et sted, særlig for å stjele
    • ubudne gjester kom seg inn i leiligheten
Artikkelside

ubedt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er bedt eller invitert
    Eksempel
    • en ubedt gjest
    • brukt som adverb:
      • komme ubedt i selskapet
  2. som ikke er ventet
    Eksempel
    • et ubedt besøk
    • brukt som adverb:
      • gjøre noe ubedt
Artikkelside

innbudt, innbydd

adjektiv

Opphav

av innby

Betydning og bruk

som er bedt om å komme som gjest;
invitert
Eksempel
  • de innbudte gjestene
  • brukt som substantiv:
    • alle de innbudte kom
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

  1. by inn, be (1, 4)
    Døme
    • invitere nokon til middag;
    • invitere på eit glas øl
  2. Døme
    • den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!
Artikkelside

underhalde

underhalda

verb

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. stø økonomisk;
    Døme
    • underhalde familien
  2. gjere det hyggjeleg, gøy eller spanande for;
    Døme
    • underhalde selskapet med song;
    • underhalde gjestene;
    • underhalde seg med å snakke med folk;
    • bli invitert til å underhalde under arrangementet
Artikkelside

takke 2

takka

verb

Opphav

norrønt þakka

Tyding og bruk

  1. uttrykkje takksemd;
    seie ‘takk’
    Døme
    • takke for hjelpa;
    • ho takka for gåva;
    • dei takkar for turen
  2. gje noko eller nokon æra eller ansvaret for;
    skulde
    Døme
    • det er mora å takke at ho er slik;
    • eg har berre meg sjølv å takke

Faste uttrykk

  • takka vere
    på grunn av;
    som følgje av;
    takk vere
    • det gjekk godt, takka vere bilbeltet
  • takke av
    1. trekkje seg tilbake;
      ta avskil;
      slutte (i arbeid)
      • ho takka av etter mange år i styret
    2. ta avskil med (nokon som sluttar i arbeid)
      • dei takka av gamle medarbeidarar
  • takke for seg
    1. ta avskil og seie ‘takk’
      • gjestene takka for seg
    2. slutte å verke
      • pc-en takka for seg
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
  • takke nei
    avslå
    • takke nei til tilbodet
  • takke seg til
    like noko betre enn noko anna;
    heller vilje ha
    • takke meg til den gamle ordninga
Artikkelside

takke ja

Tyding og bruk

ta imot;
Sjå: ja, takke
Døme
  • takke ja til tilbodet;
  • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

ubedd, ubeden

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bedd eller invitert
    Døme
    • ein ubedd gjest
    • brukt som adverb:
      • møte ubedd opp i bryllaupet
  2. som ikkje er venta
    Døme
    • eit ubedd besøk
    • brukt som adverb:
      • gjere noko ubedd

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

  1. person som er på vitjing
    Døme
    • ha gjester til middag;
    • få uventa gjester
  2. person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
    Døme
    • hotellet har plass til 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
    Døme
    • ha fleire gjester i studio
  4. i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde
Artikkelside

boden, bydd

adjektiv

Opphav

av by (2

Tyding og bruk

oppmoda til å kome;
invitert
Døme
  • vere boden i selskap
Artikkelside

førtiårsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. 40. årsdag etter at nokon blir fødd
    Døme
    • feire førtiårsdag;
    • hoppe i fallskjerm på 40-årsdagen
  2. 40. årsdag for ei hending
    Døme
    • førtiårsdag for månelandinga;
    • 40-årsdagen for starten på det norske oljeeventyret
  3. feiring av førtiårsdag;
    Døme
    • invitert i førtiårsdag;
    • førebu 40-årsdagen
Artikkelside

gravøl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av grav (1 og øl (3

Tyding og bruk

  1. gjestebod når ein død blir gravlagd
    Døme
    • halde gravøl;
    • i gravølet etter bestefaren;
    • bli invitert i eit gravøl
  2. i overført tyding: tilstelling for å markere at noko er over
    Døme
    • vi hadde gravøl for verksemda
Artikkelside