Bokmålsordboka
muntre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å muntre | muntrer | muntra | har muntra | muntr!muntre! |
| muntret | har muntret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| muntra + substantiv | muntra + substantiv | den/det muntra + substantiv | muntra + substantiv | muntrende |
| muntret + substantiv | muntret + substantiv | den/det muntrede + substantiv | muntrede + substantiv | |
| den/det muntrete + substantiv | muntrete + substantiv | |||