Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

  1. legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
    Eksempel
    • hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
  2. det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr

legemliggjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

legemliggjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; fra sanskrit

Betydning og bruk

  1. inkarnasjon av et guddommelig vesen
  2. symbol eller figur som representerer en bruker på internett, for eksempel i dataspill

personifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun er selve personifiseringen av kulturkjerringa
  2. det å gi noe livløst eller abstrakt menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • diktet inneholder en personifisering av døden
  3. det å gjøre noe personlig eller få det til å handle om enkeltpersoner
    Eksempel
    • journalisten vil gjerne få til en personifisering av saken

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er personifikasjonen av latskap
  2. det å framstille noe livløst eller abstrakt med menneskelige egenskaper;
    Eksempel
    • ‘et smilende landskap’ er en personifikasjon

reinkarnasjon

substantiv hankjønn

Uttale

reˊ-inkarnasjon

Opphav

fra latin, av re-

Betydning og bruk

gjenfødelse til et nytt jordeliv;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr

lekamleggjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

personifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør personifisere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er personifikasjonen av den amerikanske draumen
  2. det å framstille noko livlaust eller abstrakt med menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • ‘eit smilande landskap’ er ein personifikasjon

ikjøting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje noko abstrakt eller immaterielt kroppsleg form;
jamfør kjøt (5)
Døme
  • han var som ei ikjøting av deira eigen lengsel

avatar

substantiv hankjønn

Uttale

avataˊr

Opphav

gjennom engelsk; frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. inkarnasjon av eit guddommeleg vesen
  2. symbol eller figur som representerer ein brukar på internett, til dømes i dataspel

personifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han er sjølve personifiseringa av myten om kunstnarar
  2. det å gje noko livlaust eller abstrakt menneskelege eigenskapar;
    Døme
    • teksten inneheld ei personifisering av vinteren
  3. det å gjere noko personleg eller få det til å handle om enkeltpersonar
    Døme
    • vi ser ei personifisering av politikken

reinkarnasjon

substantiv hankjønn

Uttale

reˊ-inkarnasjon

Opphav

frå latin, av re-

Tyding og bruk

atterføding til eit nytt jordeliv;