Artikkelside

Nynorskordboka

inkarnere

inkarnera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å inkarneraå inkarnereinkarnererinkarnertehar inkarnertinkarner!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
inkarnert + substantivinkarnert + substantivden/det inkarnerte + substantivinkarnerte + substantivinkarnerande

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
    • brukt som adjektiv
      • ho er den ikarnerte vondskapen
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus