Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

på vei

Betydning og bruk

Se: vei
  1. på tur til;
    på reise til
    Eksempel
    • hvor er du på vei?
    • hun er på vei til India
  2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
    Eksempel
    • de er på vei til å skilles;
    • han var akkurat på vei til å ringe deg;
    • hun er på vei til å bli frisk
  3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
    Eksempel
    • hun er sju måneder på vei;
    • hvor langt er du på vei?

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

panjabi, pandsjabi

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

pandsjaˊbi

Opphav

av persisk panj ‘fem’ og ab ‘elv’ og engelsk Punjabi, Panjabi; av navnet på området Punjab i det nordlige India og Pakistan

Betydning og bruk

indoarisk språk hovedsakelig brukt i India og Pakistan

malebarisk

adjektiv

Opphav

etter navnet på Malabarkysten sørvest i India

Betydning og bruk

om tale: uforståelig

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

person som hører til en (tradisjonelt omreisende) folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India og har romanes som språk;
til forskjell fra romanifolk
Eksempel
  • romene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • han har en venn som er rom;
  • mange norske romer feirer den internasjonale romdagen 8. april

stormogul

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tittel på muslimske herskere i India (1526–1858);
jamfør mogul

tandoor

substantiv hankjønn

Opphav

fra urdu

Betydning og bruk

ovn (1) av leire som tradisjonelt brukes i India og Pakistan

tamil 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har tamil (2 som morsmål
Eksempel
  • tamiler fra India

indoiranske språk

Betydning og bruk

språk som tilhører hovedgruppen av de indoeuropeiske språkene en finner i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan;
Eksempel
  • bengali, pashto og dari er eksempler på indoiranske språk

indoiransk

adjektiv

Faste uttrykk

  • indoiranske språk
    språk som tilhører hovedgruppen av de indoeuropeiske språkene en finner i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan
    • bengali, pashto og dari er eksempler på indoiranske språk

Nynorskordboka 55 oppslagsord

indisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av indisk (2

Tyding og bruk

samnemning for indoeuropeiske (2 språk som blir snakka i India, Pakistan og Bangladesh

tamil 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

dravidisk språk hovudsakleg brukt i Søraust-India (Tamil Nadu) og på Sri Lanka

panjabi, pandsjabi

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

pandsjaˊbi

Opphav

av persisk panj ‘fem’ og ab ‘elv’ og engelsk Punjabi, Panjabi; av namnet på området Punjab i det nordlege India og Pakistan

Tyding og bruk

indoarisk språk hovudsakleg brukt i India og Pakistan

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

person som høyrer til ei (tradisjonelt omreisande) folkegruppe som opphavleg utvandra frå India og har romanes som språk;
til skilnad frå romanifolk
Døme
  • romane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg;
  • ho har ein ven som er rom;
  • mange norske romar feirar den internasjonale romdagen 8. april

kalkun

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk kalkoen, av kalkoense haan ‘hane frå Calicut’ (ut frå den trua at Amerika var ein del av India); i tydinga ‘mislukka film’ etter engelsk turkey ‘kalkun’, i overført tyding ‘fiasko, flopp’, truleg fordi fuglen ikkje kan flyge

Tyding og bruk

  1. opphavleg mellomamerikansk tam hønsefugl med stor vifteforma hale;
    Meleagris gallopavo
  2. kjøt av kalkun (1)
    Døme
    • ete kalkun til jul
  3. pretensiøs, men heilt mislykka film

stormogul

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tittel for muslimske herskarar i India (1526–1858);
jamfør mogul

tandoor

substantiv hankjønn

Opphav

frå urdu

Tyding og bruk

omn (1) av leire som tradisjonelt blir brukt i India og Pakistan

indoiransk

adjektiv

Faste uttrykk

  • indoiranske språk
    språk som høyrer til den greina av dei indoeuropeiske språka ein finn i India, Pakistan, Bangladesh, Iran og Afghanistan
    • hindi, panjabi og persisk er døme på indoiranske språk

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    1. når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    2. jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken

dravidisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld dravidane

Faste uttrykk

  • dravidiske språk
    språkfamilie som femnar om om lag 30 språk og dialekter, og som er den viktigaste språkgruppa i India etter indoarisk