Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

hete 2

verb

Opphav

norrønt hita; av het

Betydning og bruk

  1. varme (opp)
    Eksempel
    • sola hetet opp svabergene
  2. gi varme
    Eksempel
    • det hetet godt fra ovnen
Artikkelside

hete 3

verb

Opphav

norrønt heita

Betydning og bruk

  1. ha som navn
    Eksempel
    • jeg heter Leah, hva heter du?
    • han heter Christian etter bestefaren;
    • hva het firmaet du arbeidet for?
    • hovedstaden i Norge heter Oslo;
    • det fjellet der heter Svartkollen;
    • avisen heter Nordlys;
    • det er så sant som jeg heter Eva
  2. Eksempel
    • det er noe som heter anstendighet;
    • det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
    • være levende interessert i alt som heter teater og ballett;
    • hun kan ikke eie det som heter samvittighet;
    • sykdommen tappet meg for alt som heter energi
  3. ha som (korrekt) språklig betegnelse
    Eksempel
    • hva heter det på norsk?
    • det heter ‘nitid’, ikke ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • hete seg
    bli sagt
    • det heter seg at han dro til Amerika
  • som det heter
    som det blir kalt;
    som det ofte blir sagt
    • hun er designer, som det heter;
    • ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside

hete 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hiti

Betydning og bruk

sterk varme
Eksempel
  • heten fra ovnen;
  • midt på dagen var heten plagsom

Faste uttrykk

  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
Artikkelside

het, heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Betydning og bruk

  1. svært varm
    Eksempel
    • en het dag;
    • fyll koppen med hett vann;
    • gutten må ha feber, han er så het;
    • den heteste sommeren på mange år
  2. Eksempel
    • en het diskusjon;
    • het kjærlighet;
    • det er svært så hett det er mellom dem
    • brukt som adverb:
      • gå hett for seg
  3. mye omtalt;
    Eksempel
    • det heteste bandet på festivalen;
    • hun er et hett navn i media om dagen
  4. Eksempel
    • ha hett blod;
    • en het kar
  5. brukt i banning
    Eksempel
    • hva i heteste helvete er det du finner på?
    • hva i heteste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • få det hett
    få det svært vanskelig
    • han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
  • het i toppen
    sint
    • hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside

verb

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ord’

Betydning og bruk

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Eksempel
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

uselvstendig, usjølstendig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. avhengig, ikke selvstendig
  2. i grammatikk:

Faste uttrykk

  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin campus ‘(slag)mark’

Betydning og bruk

  1. fiendtlig sammenstøt;
    slag, strid
    Eksempel
    • være i kamp;
    • en kamp på liv og død;
    • mange soldatar falt i kamp;
    • rapportere om kampene
  2. slagsmål
    Eksempel
    • det var kamp med knyttede never
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Eksempel
    • kampen om seieren stod blant de fire beste
  4. krafttak for å oppnå noe eller vinne over noe eller noen;
    konflikt eller motsetning mellom stridende interesser
    Eksempel
    • kamp om studieplasser;
    • kampen mot kreft;
    • kjempe en kamp med seg selv;
    • mane til kamp for bedre kår;
    • hun gir seg ikke uten kamp;
    • en kamp mellom godt og vondt

Faste uttrykk

  • gi opp kampen
    gi opp å kjempe
  • i kampens hete
    i en opphisset situasjon der en slåss for egne saker og meninger
    • boka ble skrevet i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • kommunevalget i hovedstaden blir en kamp på kniven
  • kampen for tilværelsen
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert
Artikkelside

glødende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gløder;
    brennende, varm, lysende
    Eksempel
    • glødende lava
  2. brukt forsterkende om noe som er varmt
    Eksempel
    • ekstrem kulde gikk over til glødende hete
    • brukt som adverb:
      • en glødende varm sommerdag
  3. engasjert, lidenskapelig;
    med sterke følelser
    Eksempel
    • glødende hat;
    • et glødende sosialt engasjement;
    • hun er en glødende motstander av rasisme
    • brukt som adverb:
      • være glødende opptatt av rettferdighet;
      • de er glødende forelsket

Faste uttrykk

  • samle glødende kull på noens hode
    lønne ondt med godt, og slik vekke samvittighetsnag
Artikkelside

bølge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

hete 3

heta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hita; av heit

Tyding og bruk

  1. gjere varm;
    Døme
    • hete vatnet
  2. gje varme;
    stråle ut
    Døme
    • omnen hetar
  3. Døme
    • det hetar i kjakane
Artikkelside

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

  1. det å gjere heit (1);
    oppheting (til dømes av jern i smia)
    Døme
    • det er gjort med tre heter
  2. tid som jernet held seg smivarmt
  3. Døme
    • det vart ei hard hete
Artikkelside

hete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hiti

Tyding og bruk

sterk varme
Døme
  • heten vart snart plagsam

Faste uttrykk

  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
Artikkelside

overopphete

overoppheta

verb

Tyding og bruk

hete for sterkt opp
Døme
  • rommet var overoppheta av sola

Faste uttrykk

  • overoppheta økonomi
    økonomi som er prega av for stor aktivitet
Artikkelside

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
Artikkelside

hisse

hissa

verb

Opphav

av lågtysk hitzen, hissen ‘drive fram’; av tysk hitzen ‘hete opp’

Tyding og bruk

  1. drive, eggje til å jage eller til å gjere åtak
    Døme
    • hisse hunden på nokon
  2. eggje til kamp eller åtak
    Døme
    • hisse nokon til kamp
  3. vekkje lidenskap;
    øse opp
    • brukt som adjektiv
      • hissande rytmar

Faste uttrykk

  • hisse opp
    få til å bli opphissa eller oppøst
    • ho klarte å hisse opp sjefen
  • hisse seg opp
    bli sint eller oppøst
    • han har lett for å hisse seg opp
Artikkelside

silisiumkarbid

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svært hardt stoff som ein lagar med å hete opp kvarts og karbon (2 i ein elektrisk omn;
Artikkelside

i kampens hete

Tyding og bruk

i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar;
Sjå: hete, kamp
Døme
  • det var mykje som kom fram i kampens hete
Artikkelside

brannblemme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vassblemme i huda som kjem av for sterk hete
Døme
  • ei stygg brannblemme på fingeren
Artikkelside
Side 1 av 3