Bokmålsordboka
tyri
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tyri | tyrien | tyrier | tyriene |
Opphav
norrønt tyri n, tyrviðr m; beslektet med tjære (1Betydning og bruk
død furuved som er gjennomtrukket av harpiks og terpentinstoffer og derfor brenner lett