Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
176 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

helse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt heilsa; beslektet med hell (1 og hel (1

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Eksempel
    • ha svak helse;
    • de har god helse;
    • den mentale helsa;
    • miste helsa;
    • bare en lever og har helsa, får en være tilfreds;
    • det gikk på helsa løs;
    • ikke ha helse til hardt arbeid
  2. Eksempel
    • det er helse i hver dråpe

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt)
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2

Betydning og bruk

  1. i god fysisk form;
    sterk, spretten, spenstig
    Eksempel
    • han var sprekere i sin ungdom;
    • være sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. ved god helse;
    frisk
    Eksempel
    • jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
  3. kraftig og rask
    Eksempel
    • en sportslig og sprek familiebil
Artikkelside

sjaber

adjektiv

Opphav

fra nederlandsk; beslektet med shabby

Betydning og bruk

ved dårlig helse;
lite opplagt;
ussel, dårlig, skral
Eksempel
  • være sjaber etter en rangel;
  • buksa var sjaber og blankslitt;
  • huset var i sjaber forfatning
Artikkelside

komme til krefter

Betydning og bruk

få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende;
Se: kraft
Eksempel
  • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
Artikkelside

helse av jern

Betydning og bruk

sterk helse;
Se: jern
Artikkelside

slit det med helsa

Betydning og bruk

uttrykk for at en håper noen får være sunne og friske så lenge de bruker noe (sagt når en gir noe til bruk eller noen har fått noe nytt);
Se: helse
Artikkelside

unnabakke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bakke som går nedover;
    Eksempel
    • en bratt unnabakke
  2. brukt som adverb: nedover (1)
    Eksempel
    • det gikk brått unnabakke
  3. i overført betydning: situasjon som (fort) blir dårligere
    Eksempel
    • dårlige nyheter sendte børsene i unnabakke
  4. brukt som adverb: dårligere (med helse, økonomi, popularitet eller lignende);
    Eksempel
    • det gikk unnabakke med laget
Artikkelside

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘livskraft, styrke’

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør;
    ved god helse
    • han er gammel, men i full vigør;
    • i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør
Artikkelside

sunn

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god helse;
    frisk
    Eksempel
    • være sunn og frisk;
    • se sterk og sunn ut
  2. bra for helsa
    Eksempel
    • sunn og nærende kost;
    • mosjon og rikelig med søvn er sunt
  3. sindig, praktisk
    Eksempel
    • sunn skepsis
  4. bra, positiv
    Eksempel
    • sunn ungdom;
    • slikt er ikke sunn lesning for barn
  5. god, solid
    Eksempel
    • bedriften har en sunn økonomi

Faste uttrykk

  • en sunn sjel i et sunt legeme
    god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

skral

adjektiv

Opphav

av lavtysk ‘knapp, dårlig’

Betydning og bruk

  1. som lider av sykdom eller svekket helse;
    skrøpelig, dårlig
    Eksempel
    • gammel og skral
  2. av dårlig kvalitet
    Eksempel
    • skral kost
    • brukt som adverb
      • høre skralt
  3. som ikke strekker til;
    Eksempel
    • lønna var skral

Faste uttrykk

  • være skralt med
    være lite av;
    stå dårlig til med
    • det er skralt med skogsbær i år
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

helse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. fysisk og psykisk tilstand;
    Døme
    • ha god helse;
    • ha dårleg helse;
    • miste helsa;
    • den psykiske helsa;
    • han har ikkje lenger helse til å arbeide;
    • det gjekk på helsa laus;
    • berre ein lever og har helsa
  2. Døme
    • det er helse i kvar drope

Faste uttrykk

  • slit det med helsa
    uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
Artikkelside

helse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helsi; av hals

Tyding og bruk

halsband, halsring
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. i god fysisk form;
    spretten, sterk, spenstig
    Døme
    • han var sprekare da han var ung;
    • ho er sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. med god helse;
    frisk
    Døme
    • eg var sjuk, men er sprek igjen no
  3. kraftig og rask
    Døme
    • ein sprek sportsbil
Artikkelside

stå på spel

Tyding og bruk

vere i fare for å gå tapt;
Sjå: spel
Døme
  • liv og helse står på spel
Artikkelside

spel 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spele

Tyding og bruk

  1. uroleg rørsle;
    veksling
    Døme
    • sjå spelet av nordlyset på himmelen;
    • eit spel av fargar
  2. livleg verksemd
    Døme
    • det frie spelet på pengemarknaden
  3. Døme
    • eit spel med ord
  4. organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
    Døme
    • laget viste godt spel;
    • ballen er ute av spel
  5. sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
    Døme
    • ludo er eit spel som passar for alle
  6. musikk (1) fått fram på instrument (3)
    Døme
    • eit stemne med leik og spel
  7. aktivitet der ein satsar pengar eller liknande i von om forteneste
    Døme
    • spel på automatar
  8. leik (5) som fugl driv med i paringstida
    Døme
    • det er forbode å skyte tiur på spel
  9. Døme
    • spelet på scena var av beste merke
  10. tilgjersle
    Døme
    • det er berre spel frå hennar side
  11. einskild omgang, parti av eit spel (1
    Døme
    • vinne første spelet

Faste uttrykk

  • avtalt spel
    avtale i løynd til eigen føremon
  • drive spel med nokon
    drive ap med nokon;
    halde nokon for narr
  • fritt spel
    spelerom
    • få fritt spel;
    • gje nokon fritt spel
  • gjere gode miner til slett spel
    ikkje vise misnøye;
    låst som ingenting
  • ha ein finger med i spelet
    vere med, verke inn
  • høgt spel
    spel med stor innsats;
    dristig spel
  • setje på spel
    risikere å tape eller miste
    • setje livet på spel
  • setje ut av spel
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
  • spel for galleriet
    falsk eller hyklersk framferd brukt for å gjere andre til lags
    • høyringa var eit spel for galleriet;
    • tomme ord og spel for galleriet
  • stå på spel
    vere i fare for å gå tapt
    • liv og helse står på spel
Artikkelside

sjaber

adjektiv

Opphav

frå nederlandsk; samanheng med shabby

Tyding og bruk

ved dårleg helse;
lite opplagd;
dårleg, skral, ussel
Døme
  • kjenne seg sjaber etter ein rangel
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Døme
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Døme
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Døme
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Døme
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside

fokus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eldstad’

Tyding og bruk

  1. det å samle interessa om noko;
    Døme
    • setje noko i fokus;
    • med helse i fokus;
    • ha auka fokus på psykiske problem;
    • ha eit særskilt fokus på mangfald
  2. det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • ha feil fokus;
    • det som er fokus i saka
  3. i fysikk: punkt der lystrålar blir samla etter å ha gått gjennom ei linse;
  4. i medisin: utgangspunkt for infeksjon eller liknande
  5. i språkvitskap: del av språkleg bodskap som avsendaren framhevar gjennom til dømes trykk (3, 4)
Artikkelside

verdsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fastlagd dag (vedteken av SN) med verdsomspennande markering for å setje søkjelys på eit tema
Døme
  • verdsdagen for psykisk helse blir markert 10. oktober
Artikkelside