Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
12
oppslagsord
høyrast
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lyde slik at ein oppfattar det
Døme
bankinga høyrdest gjennom veggen
gje inntrykk av
;
verke
Døme
det høyrest lett ut
;
eg høyrest sikkert tullete ut
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
lue
2
II
lua
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
mellomnorsk
lúða
‘lyde, ha til innhald’
,
frå
lågtysk
luden
;
same opphav som
lyde
(
2
II)
Tyding og bruk
lyde
(
2
II)
, vere å høyre, høyrast
Døme
slik lua den soga
Artikkelside
lyde
1
I
lyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýða
;
samanheng
med
lyde
(
2
II)
og
lyd
(
1
I)
Tyding og bruk
freiste å høyre noko
;
lytte
(1)
Døme
stå og lyde ved døra
høyre på noko
;
lytte
(2)
Døme
lyde på ei ny plate
;
dei lydde på talaren med stor interesse
følgje eller rette seg etter
;
lystre
(
1
I)
Døme
no skal du lyde foreldra dine!
lyde Gud
;
hunden lyder namnet sitt
verke, fortone seg, høyrast
Døme
påstanden lyder merkeleg
;
det lydde som eit trugsmål
ha ein viss ordlyd
;
ha eit visst innhald
Døme
eg har gløymt korleis refrenget lyder
;
dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår
Faste uttrykk
lyde etter
høyre nøye på
Artikkelside
lydast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýðast
;
av
lyde
(
1
I)
Tyding og bruk
høyrast
(1)
Døme
det lyddest eit rop
bli fortald
;
gå som rykte
Døme
det lydest at ho er betre
sjå innom
;
vitje
(1)
Døme
lydast
om nokon
;
lydast inn til ein sjuk
Artikkelside
låte
låta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
;
same opphav som
la
(
3
III)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje ein lyd
eller
tone frå seg
;
lyde
(
2
II)
;
klinge
(
2
II
, 1)
,
tone
(
3
III
, 1)
Døme
kva er det som læt så stygt?
få fløyta til å låte
;
det lét ikkje i henne
høyrast
(2)
,
verke
(
1
I
, 4)
Døme
dette læt ikkje bra
uttale seg, slå fast
;
seie, nemne
Døme
det får vente til i morgon, lét han
;
ho læt om at ho er redd
spele
(
2
II
, 5)
Døme
låte på fela
;
låte ein slått
jamre seg
;
sutre, klage
Døme
gråte og låte
;
ha noko å låte for
Faste uttrykk
låte ille
klage på noko
;
seie seg misnøgd med nokon
dei læt ille over grannen
låte på
ymte frampå om noko
han lét på at han skulle fare
låte vel
seie seg vel nøgd med noko
;
rose
(
3
III)
låte vel om andre
;
dei lét vel over maten
Artikkelside
klinge
2
II
klinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klingja
‘ringje med klokke’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gje klang
;
lyde melodisk
Døme
klokka klang
;
instrumenta kling i lag
om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
brukt som adjektiv
ein klingande latter
ha ein viss språktone
Døme
klingande hallingmål
høyrast ut som
;
gje inntrykk av
Døme
det kling russisk
lyde særmerkt eller slåande
Døme
eit namn som kling godt
Faste uttrykk
klingande mynt
kontantar
(
1
I)
Artikkelside
høyrleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan høyrast
Døme
lyden var knapt
høyrleg
Artikkelside
høyrevidd
,
høyrevidde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område der noko kan høyrast
Døme
vere utanfor
høyrevidd
Artikkelside
uhøyrleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan høyrast
Døme
kviskre med mest
uhøyrleg
røyst
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100