Avansert søk

687 treff

Bokmålsordboka 584 oppslagsord

høy 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hey

Betydning og bruk

tørket gress brukt som dyrefôr
Eksempel
  • nyslått høy;
  • vende høy

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent

høye

verb

Betydning og bruk

berge inn høy (1
Eksempel
  • høye inn tolv lass

strandløk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

20–60 cm høy plante med smale blad, lyserøde blomster og løkformete knopper i blomsterstanden;
Allium vineale

storfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for folk av høy stand eller rang;

strandrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

70–150 høy, flerårig plante med brede, flate blader og topp med småaks;
Phalaris arundinacea

strandrug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

50–150 cm høy, flerårig strandplante av gressfamilien;
Elymus arenarius

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

storvokst

adjektiv

Betydning og bruk

stor, høy og kraftig av vekst
Eksempel
  • en kraftig og storvokst gutt;
  • storvokst skog

stormflo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

svært høy flo (2, 2) som oppstår når pålandsstorm og springflo faller sammen

Nynorskordboka 103 oppslagsord

høy

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hey

Tyding og bruk

slege gras som er tørka (eller som skal tørkast) og skal nyttast til husdyrfôr
Døme
  • såte høy;
  • nyslege høy

høye 2

høya

verb

Tyding og bruk

arbeide med høyet;
drive høyberging
Døme
  • vi har høya i dag;
  • høye tolv lass

boken

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med bake

Tyding og bruk

særleg om kjøt, fisk og høy: halvtørr, ihopskrokken

tjuge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt (hey)tjúga

Tyding og bruk

tvigreina tregaffel til høy, kornband, veving eller liknande;

såte 2, sæte 4

såta, sæta

verb

Tyding og bruk

rake eller samle høy i såter (1

såte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sáta; jamfør sitje

Tyding og bruk

kjegleforma haug av høy eller liknande;
Døme
  • såte høyet i såter om kvelden

sørpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sorp ‘avfall’

Tyding og bruk

  1. våt masse av smeltande snø eller is;
    Døme
    • vegen var ei einaste sørpe;
    • bussen spann i sørpa
  2. oppbløytt fôr til dyr av hakkels, høy eller korn;

stakke

stakka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stakke høy

stakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr; samanheng med stake (1

Tyding og bruk

  1. stor, såteforma haug av høy, lauv, torv eller liknande (med ein stake i midten)
    Døme
    • setje høy i stakk
  2. i IT: datastruktur for midlertidig lagring av data

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy