Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
112 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
112
oppslagsord
høveleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfiligr
;
jamfør
høve
(
2
II)
Tyding og bruk
som høver
;
lagleg
,
eigna
, passande
;
passeleg
Døme
høveleg storleik
;
høveleg mett
;
bere seg
høveleg
åt
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
tråle
tråla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
fiske med
trål
Døme
tråle reker
i overført tyding: leite gjennom
;
gjennomsøkje
,
saumfare
Døme
tråle heile byen for å få kjøpt ei høveleg bukse
Artikkelside
sømeleg
,
sømmeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿmiligr
Tyding og bruk
som passar med gjeldande sosiale og moralske normer
;
som
sømer seg
;
høveleg
, passande, skikkeleg
Døme
ei enkel og
sømeleg
mottaking
;
alt gjekk
sømeleg
for seg
Artikkelside
skipeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipuligr
Tyding og bruk
vel skipa, i god orden
;
høveleg
Døme
det var
skipeleg
og greitt
;
garden var i skipeleg stand
om person: grei, ordentleg
Døme
no må du vere
skipeleg
Artikkelside
seiande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
seie
Tyding og bruk
noko som blir sagd
;
utsegn
(1)
,
ord
(4)
høveleg å seie
Døme
slikt er ikkje seiande
Faste uttrykk
etter seiande
etter det som blir sagt
etter seiande skal det ha budd sjørøvarar her
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
tenleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tene
(
1
I)
Tyding og bruk
som hjelper eller duger til føremålet
;
høveleg
,
gagnleg
Døme
merksemda er
tenleg
for saka
;
ein tenleg infrastruktur
Artikkelside
temperert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
temperere
Tyding og bruk
høveleg varm
;
lunken
(1)
Døme
temperert vin
om tangentinstrument: med jamn avstand i tone mellom halvtonetrinna i ein oktav
Døme
eit temperert klaver
Faste uttrykk
temperert klima
klima med skiftande vêr og markerte årstider
;
til skilnad frå arktisk og tropisk klima
temperert sone
område på jorda med temperert klima
Artikkelside
temperere
temperera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
av
latin
temperare
, av
tempus
‘tid’
Tyding og bruk
setje i ein høveleg varmetilstand
Døme
temperere vin
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100