Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
gnåle
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gnu
(
2
II)
Betydning og bruk
syte
(1)
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnåle
om penger
gjenta det samme om igjen og om igjen
Eksempel
gnåle
på det samme
;
gnåle
på en visestubb
Artikkelside
mase
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
streve
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
mase
med husarbeid hele dagen
formane titt og ofte
;
be innstendig
;
tigge
(1)
,
gnåle
Eksempel
faren maser på barna for å få dem til å rydde opp
;
ikke mas slik!
han maste om å få være med
;
hun maste seg til det
prate
Eksempel
de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over
Faste uttrykk
mase seg ut
slite seg ut
Artikkelside
male
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mala
Betydning og bruk
knuse til mel (med kvern),
pulverisere
Eksempel
male
korn
;
kverna
maler
fint
;
hvordan vil du ha kaffen malt?
skuta ble malt i stykker av isen
;
mølla
maler
mel
svive rundt som en kvern
Eksempel
tankene mol i hodet hennes
dure som en kvern
Eksempel
katten
maler
av velvære
gjenta og gjenta noe
;
gnåle om
Eksempel
gå og
male
på det samme
Artikkelside
gnål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gnåle
;
mas
(
2
II
, 2)
Eksempel
et evig
gnål
;
nå er jeg lei av
gnålet
ditt
Artikkelside
gnage
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnaga
Betydning og bruk
bruke tennene på noe hardt
eller
seigt
;
skave biter av med tennene
Eksempel
gnage
på et kjøttbein
;
musa hadde gnagd hull i veggen
;
gnage
bark av trærne
gni mot noe så det gjør vondt eller blir en skade
;
gnisse
;
slite
(2)
, tære
Eksempel
gnage
hull på sokken
;
skoen
gnager
volde lidelse
;
pine, plage
;
nage
Eksempel
sulten
gnager
i tarmene
;
samvittigheten
gnager
;
tvilen gnagde henne
brukt som
adjektiv
en
gnagende
uro
gnåle
,
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnage
på det samme
Artikkelside
gnu
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnúa
Betydning og bruk
gni
(hardt)
Eksempel
gnu
seg i øynene
;
hun gnikket og gnudde bilen blank
klemme, presse
Eksempel
gnu noe sammen
arbeide jevnt
;
slite
Eksempel
nå er det bare å gnu på
mase
(
2
II
, 2)
,
gnåle
Eksempel
de gnudde alltid på det samme
spinke og spare
;
gnikke
(3)
Eksempel
gnu
sammen penger
Artikkelside
gny
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnyðja
Betydning og bruk
larme
,
ståke
mase
(
2
II
, 2)
Eksempel
gnåle og
gny
om noe
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
gnåle
gnåla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnu
(
2
II)
Tyding og bruk
syte
(
2
II
, 1)
,
mase
(2)
Døme
gnåle om kor dyr maten er
gjenta det same om att og om att
Døme
gnåle på det same
;
gnåle på ein song
Artikkelside
olstre
olstra
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
olle
(
3
III)
Tyding og bruk
skravle i eitt køyr
;
mase, gnåle
Artikkelside
mase
masa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
streve
(2)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
mase med matlaging heile dagen
formane tidt og ofte
;
kome med inntrengjande ynske, bøn
eller liknande
;
tigge
(2)
,
gnåle
Døme
ho masa på dei for å få dei til å vere stille
;
barna masar om søtsaker
;
dei masa seg til å få vere lenge oppe
prate
,
røde
(
4
IV)
Døme
nei, no har vi sete her og masa alt for lenge
Faste uttrykk
mase seg ut
trøytte seg ut
Artikkelside
male
mala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
mala
Tyding og bruk
knuse til mjøl (med kvern), pulverisere
Døme
male korn
;
mølla mel mjøl
;
kverna mel fint
;
skuta vart malen sund av isen
svive rundt (som ei kvern)
Døme
tankane mol i hovudet hennar
låte som ei kvern
Døme
katten mel når han er i godlag
ta opp att og opp att noko
;
gnåle (om)
Døme
gå og male på det same
Artikkelside
mare
2
II
mara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
merja
‘knuse’
Tyding og bruk
skubbe
eller
grave smått
;
gnage
Døme
sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
spørje og grave
;
gnåle
Artikkelside
kjå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kjá
Tyding og bruk
gni
,
stryke
mase
,
gnåle
Artikkelside
kjase
kjasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
stri med ingenting
;
klusse
(2)
skravle
(
2
II)
,
gnåle
(2)
Døme
kjase og prate tull
Artikkelside
gny
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnyðja
Tyding og bruk
larme
,
ståke
Døme
stormen gnyr
mase
Døme
gnåle og gny om noko
mulle
;
kny
(
2
II)
;
knette
Døme
han gnydde om noko slikt
;
gjere noko utan å gny
;
det gnydde ikkje i han
Artikkelside
gnaure
gnaura
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gnu
(
2
II)
og
gnure
Tyding og bruk
gnikse
,
knirke
,
kvine
,
skurre
Døme
det gnaurar i døra, under meiane
mase
,
gnåle
Artikkelside
gnage
gnaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gnaga
Tyding og bruk
bruke tennene på noko hardt
eller
seigt
;
skave bitar av med tennene
Døme
gnage på eit kjøtbein
;
musa har gnege hol i veggen
;
gnage bork av trea
gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade
;
gnisse
;
slite
(
2
II
, 2)
, tære
Døme
kleda gneg så
;
skoen har gnege hol på sokken
valde liding
;
plage, pine
;
nage
Døme
svolten gneg
;
uvissa gnog
;
det er noko som gneg han
brukt som
adjektiv
ei gnagande uro
gnåle
,
mase
(2)
Døme
gnage på det same heile tida
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100