Nynorskordboka
mare 2
mara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å maraå mare | marar | mara | har mara | mar!mara!mare! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mara + substantiv | mara + substantiv | den/det mara + substantiv | mara + substantiv | marande |
Opphav
norrønt merja ‘knuse’Tyding og bruk
- skubbe eller grave smått;gnage
Døme
- sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
- spørje og grave;