Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
58 treff
Bokmålsordboka
21
oppslagsord
gap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
gape
og
gap
(
2
II)
Betydning og bruk
flåkjeftet
person
;
skjemtegauk
;
villstyring
;
tosk
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gap
Betydning og bruk
åpen (stor) munn
Eksempel
sluken forsvant inn i gapet på en sulten torsk
bred åpning
;
svær kløft
Eksempel
det 400 meter lange og 80 meter dype gapet i fjellet
stor forskjell eller avstand mellom to parter eller forhold
;
kløft
(4)
Eksempel
gapet
mellom fattige og rike blir stadig større
;
et
gap
mellom generasjonene
;
det er et
gap
mellom forventninger og realiteter
Faste uttrykk
på vidt gap
helt åpen
;
vidåpen
sette døra på vidt
gap
;
stå med munnen på vidt gap
Artikkelside
gape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gapa
Betydning og bruk
åpne munnen
;
ha munnen vidåpen
Eksempel
gap opp!
gape
kjeven av ledd
;
barnet gaper høyt når det får grøt
stirre dumt eller forundret (med åpen munn)
;
måpe
Eksempel
han ble sittende og
gape
rope, skråle
Eksempel
gå rundt og gape og kjefte
;
fylliker som gapte og sang
være vidåpen
;
sprike
Eksempel
hullet gapte imot henne
brukt som
adjektiv
et
gapende
sår
;
et gapende hull i taket
;
etterlate seg en
gapende
tomhet
Faste uttrykk
gape over
ta inn i munnen
gape over skjeen
prøve å overkomme
gape over for mye
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Betydning og bruk
åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
Eksempel
lastebilen rygget inn gjennom
porten
;
følg meg til
porten
portrom
Eksempel
inngang i
porten
lukke for portåpning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Eksempel
skipet har
port
for og akter
;
porten
står på vidt gap
;
slusene har fått nye
porter
to stenger som markerer hvor en slalåmløype går
;
slalåmport
Eksempel
slalåmløperen rev to
porter
Faste uttrykk
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
løve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
Löwe
,
fra
latin
leo
;
av
gresk
leon
Betydning og bruk
stort kattedyr med gulbrun pels
;
Panthera leo
Eksempel
løvene på de afrikanske savannene
;
kjempe som en
løve
bilde eller figur av
løve
(1)
, ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
Eksempel
kongeflagget har rød bunn med den norske
løve
i midten
brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
i ord som
danseløve
festløve
moteløve
selskapsløve
i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
Eksempel
de fleste løver er kreative og dramatiske
Faste uttrykk
i løvens gap
på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon
;
i løvegapet
i løvens hule
på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep
;
i løvehulen
opp som en løve og ned som en skinnfell
med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder
Artikkelside
løvegap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gap
(
2
II
, 1)
på en løve
Faste uttrykk
i løvegapet
på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon
;
i løvens gap
de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside
i løvens gap
Betydning og bruk
på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon
;
i løvegapet
;
Se:
gap
,
løve
Artikkelside
i løvegapet
Betydning og bruk
på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon
;
i løvens gap
;
Se:
løvegap
Eksempel
de oppdaget ikke fienden og gikk dermed rett i løvegapet
Artikkelside
kjeft
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
keptr
Betydning og bruk
munn på dyr eller menneske
;
trut
Eksempel
hunden kom mot dem med fråden om
kjeften
;
ha kjeften full av mat
;
få seg en på kjeften
munn som taleorgan
;
munn
(2)
Eksempel
stoppe
kjeften
på noen
;
ikke tore åpne
kjeften
skjenn, kjefting
Eksempel
bruke kjeft
;
få kjeft
fremste del på grave- eller griperedskap
;
vid åpning
;
gap
Eksempel
den svære
kjeften
på gravemaskinen
;
kjeften
på en tang
egg
(
1
I
, 1)
på øks
Faste uttrykk
ha det i kjeften
være god til å prate, men ikke til å handle
holde kjeft
tie, slutte å snakke
;
ikke fortelle
hold kjeft!
ikke en kjeft
ikke noen
;
ingen
det var ikke en
kjeft
å se
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
Artikkelside
Nynorskordboka
37
oppslagsord
gap
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gape
og
gap
(
2
II)
Tyding og bruk
flåkjefta
person
;
skjemtegauk
;
villstyring
;
tosk
Artikkelside
gap
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gap
Tyding og bruk
open (stor) munn
Døme
sjå rett inn i gapet på dyret
brei eller djup opning
;
svær kløft
Døme
gapet mellom fjella
stort skilje eller stor avstand mellom to partar eller tilhøve
;
kløft
(4)
Døme
gapet mellom fattige og rike aukar
;
gapet mellom inntekter og utgifter
ablegøye
,
leven
,
moro
(
1
I)
,
fleip
,
ap
(
2
II)
,
narr
,
skjemt
(
1
I)
Døme
fare med gap
;
gjere noko på gap
Faste uttrykk
på vidt gap
heilt open
;
vidopen
setje døra på vidt gap
;
med kjeften på vidt gap
Artikkelside
gape
gapa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gapa
Tyding og bruk
opne munnen
;
ha munnen vidopen
Døme
gap opp!
krokodilla gapte høgt
glo dumt
eller
forundra (med open munn)
;
kope
Døme
ho vart berre ståande og gape
rope, skråle
;
skravle
;
skjemte
Døme
ho gapa og lo
stå open
;
glipe mykje
Døme
såret gapte
brukt som
adjektiv
eit gapande sår
;
eit gapande hol i skroget
;
late etter seg eit gapande tomrom
Faste uttrykk
gape over
ta inn i munnen
gape over brødskiva
prøve å rå med
gape over for mykje
Artikkelside
gleip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som gleiper
;
hermar
,
skjemtegauk
,
gap
(
1
I)
Artikkelside
glup
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glop
og
gløyp
Tyding og bruk
juv
,
gjel
(
2
II)
svelg, gap
Artikkelside
glope
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glop
Tyding og bruk
glop
,
gap
(
2
II)
,
glip
Døme
ei glope i skylaget
Artikkelside
glyggje
,
glygge
glyggja, glygga
verb
Vis bøying
Opphav
av
glugg
(
1
I)
Tyding og bruk
opne seg, lage gap, bli
eller
vere gjennomsynleg
Døme
det
glyggjer
på himmelen
;
det
glyggjer
gjennom kleda
nøre (opp)
Døme
glyggje på peisen
Faste uttrykk
glyggje under
nøre opp
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
port
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
port
,
av
mellomnorsk
portr
;
av
latin
porta
‘dør’
Tyding og bruk
opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
Døme
vi gjekk gjennom porten til gravlunden
portrom
Døme
inngang i porten
stenge for portopning
;
jamfør
garasjeport
,
sluseport
Døme
porten står på vidt gap
;
skipet har port akter
to stenger som markerer kor ei slalåmløype går
;
slalåmport
Faste uttrykk
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside
løvegap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gap
(
2
II
, 1)
på ei løve
Faste uttrykk
i løvegapet
på ein farleg stad eller i ein vanskelig og lei situasjon
ministeren vågde seg inn i løvegapet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100