Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

friske opp

Betydning og bruk

Se: friske
  1. gjøre ny igjen;
    fornye
    Eksempel
    • fargene frisker opp;
    • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
  2. ta opp igjen
    Eksempel
    • friske opp kunnskaper;
    • friske opp engelsken;
    • friske opp hukommelsen
Artikkelside

røske opp i

Betydning og bruk

Se: røske
  1. rense eller friske opp i
    Eksempel
    • røske opp i folks vaner;
    • chilien røsker godt opp i halsen
  2. forandre grunnleggende
    Eksempel
    • røske opp i ukulturen
Artikkelside

sette farge på

Betydning og bruk

friske opp;
Se: farge
Eksempel
  • sette farge på byen;
  • tilhengerne satte farge på kampen
Artikkelside

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske

Betydning og bruk

dra med en kraftig, brå bevegelse;
rykke (1) hardt;
Eksempel
  • røske av sengetøyet;
  • hun røsket opp gulrøttene

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i folks vaner;
      • chilien røsker godt opp i halsen
    • forandre grunnleggende
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noe fullstendig
    • rasisme må røskes opp med rota;
    • de røsket problemene opp med rota
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

friske

verb

Opphav

av frisk (2

Betydning og bruk

gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
  • friske på ilden

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjøre ny igjen;
      fornye
      • fargene frisker opp;
      • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskaper;
      • friske opp engelsken;
      • friske opp hukommelsen
  • friske på
    om vind: tilta i styrke;
    øke
    • vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

oppfrisking, oppfriskning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å friske opp;
fornye
Eksempel
  • oppfrisking av gamle kunnskaper
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

friske opp

Tyding og bruk

Sjå: friske
  1. gjere ny att;
    fornye
    Døme
    • fargane friskar opp;
    • friske opp heimesida til organisasjonen
  2. ta opp igjen
    Døme
    • friske opp kunnskapar;
    • friske opp fransken;
    • friske opp gamle minne
Artikkelside

røske

røska

verb

Tyding og bruk

dra med ein kraftig, brå rørsle;
Døme
  • røske opp potetene;
  • han røska hardt i døra

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i gamle vaner;
      • ingefær røskar godt opp i biholene
    • forandre grunnleggjande
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noko heilt
    • nynazismen må røskast opp med rota;
    • vi må røske opp ukulturen med rota
Artikkelside

minne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt minni

Tyding og bruk

  1. evne til å minnast;
    Døme
    • ha godt minne;
    • sitere noko frå minnet;
    • hendinga beit seg fast i minnet
  2. noko ein minnest
    Døme
    • ha gode minne;
    • friske opp att gamle minne;
    • den kvelden vart eit minne for livet;
    • lyse fred over minnet til nokon
  3. noko som minner ein om ein person, ei hending eller liknande
    Døme
    • dette biletet skal du få til minne om meg;
    • ruinane er eit minne om krigen;
    • ei tale til minne om den avlidne

Faste uttrykk

  • dra seg til minnes
    hugse på, minnast
  • gå av minne
    bli gløymd
  • ha i friskt minne
    hugse noko godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
Artikkelside

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling
Artikkelside

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

setje farge på

Tyding og bruk

friske opp;
Sjå: farge
Døme
  • dansarane sette farge på kvelden
Artikkelside

forfriske

forfriska

verb

Opphav

av for- (2 og frisk (2

Tyding og bruk

kveikje, friske opp, live opp, leske;
jamfør forfriskande
Døme
  • forfriske seg med brus
Artikkelside

kvike 2

kvika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av kvik (2

Tyding og bruk

  1. kveikje, friske opp;
    Døme
    • kvike seg på ein dram
  2. bli rikelegare;
    vekse
    Døme
    • elva har kvika i natt
Artikkelside

interpolere

interpolera

verb

Opphav

frå latin , opphavleg interpolare ‘stase opp, friske opp, forfalske’

Tyding og bruk

  1. skyte inn ord, setningar eller heile stykke i ein tekst
  2. i matematikk: slutte frå kjende funksjonsverdiar til mellomliggjande verdiar
Artikkelside

oppfrisking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å friske opp;
fornye
Døme
  • oppfrisking av kunnskapar
Artikkelside